vern om landets viktige øst-vest gående kommunikasjonsåre. Det hers
ker visstnok også enighet om, at Absalons overtagelse av byen repre
senterer et «systemskifte»: Fra nå av handler det om en «kjøpstad», og
grunnlaget for denne er det rike Østersjøsildefisket som utvikler seg til
en storinternasjonal affære i løpet af 1100-tallet. Hvilken aktiv rolle
Absalon inntar i denne utviklingen fremgår derimot ikke tydlig. A. E.
Christensen tillegger dog Absalon stor betydning for denne utviklin
gen fra åkerbrukende landsby til blomstrende købstad.
Dette bildet av Kjøpenhavns eldste historie passer således ypperlig
inn i den allmene oppfattningen af Valdemarstidens kjøpstadsgrunn-
leggelser. Så hvorfor egentlig befatte seg mere med det? Det var da
kanskje heller ikke nødvendig, om det ikke hadde vært for at fremstil
lingen av byens eldste'historie hviler på et fortvilt spinkelt grunnlag,
og at nyere byhistorisk forskning, særlig den som i den senere tid har
utgått fra et arkeologisk kildemateriale, kan antyde alternative forkla
ringsmodeller, som står mer i samsvar med, hva man iøvrig tenker seg
som generell bakgrunn for høymiddelalderens byoppkomst i Østersjø-
og Øresundregionen.
Flere uløste spørsmål trenger seg på, f. eks.
4. Var Hafn opprinnelig en landsby P
Er det rimelig å anta, som O. Nielsen gjør, at «villa Hafn» opprinnelig
var en åkerdyrkende landsby?
O.
Nielsen bygger hele sin argumentasjon på den omstendighet at
Hafn, ifølge stadsretten 1254, hadde gressningsrett på Serreslevs mar
ker. I dette ser han restene etter et eldre vangefellesskap. Videre opp-
fatter O. Nielsen Københavns jordtilliggende som en del av byens
opprinnelige engs- og åkerarealer: « . . . Saa tidlig vi kan vide noget,
havde Staden temmelig udstrakte Jorder . . . »,32 Poenget er imidlertid,
at dette kan vi
ikke
vite noe om før først langt ut på 1500-tallet, og da
er situasjonen en ganske annen enn på den tid O. Nielsen behandler.
Donasjoner, makeskifter og jordoppkjøp har endret og utvidet byens
marker gjennom hele middelalderen, så man kan ikke på grunnlag av
seinmiddelalderens bygrenser slutte noe om byens opprinnelige jord
tilliggende.
Viktigere er det dog, at borgernes fri gressningsrett « . . . lige til Ros
Axel Christophersen
16