HistoriskeMeddelelserOmKøbenhavn

Axel Christopherseri

flertall av Øresund- og Østersjøkystens tettstedsdannelser skal søke et

ter et «før-urbant» stadium under 1000 -1100-tallet, der bebyggelse og

aktivitetet har vært av sesongmessig karakter og knyttet til torske- og

sildefiskeriet i Sundet.35 For noen av disse lokalitetene (f.eks. Trelle-

borg, Ystad og Malmø) er det mulig å godtgjøre, at kongemakten har

vært den drivende kraften bak utviklingen av disse lokalitetene fra se-

songsbetonte fiskeleier til små markedspiasser med tilknytning til Øre-

sundsfiskets kommersielle aktiviteter.

Det er naturlig å inndra en første tolkning av Hafns eldste bebyg

gelse: Med sin gode naturhavn, den eneste på Sjællands nordøstkyst,

og med umiddelbar nærhet til de rike fiskeforekomstene, forekommer

det nesten utenkelig, at den ressurs som Øresundsfarevannet utgjorde

for Nordsjælland (som riktignok må ha vært ganske tynt befolket i tid

lig middelalder, skal en gå etter stedsnavnene), ikke har vært utnyttet

langt tilbake i tiden. Hafn peker seg da naturlig ut som et sentrum for

den maritime aktiviteten på Sjællandssiden.

På dette grunnlag er det ikke urimelig å søke etter et eldre, før-

urbant stadium for Københavns vedkommende i form av en sesongbe-

stemt bebyggelse knyttet til eksploiteringen av Sundfarevannet. En

slik bebyggelse vil kanske først og fremst manifestere seg i form av det

som byene Simrishamn, Skanør, Falsterbo og Ystad, men også andre

byer langs Østersjøkysten er så rik på i den eldste perioden, nemlig

skålformede lergulv. Fremtidige arkeologiske undersøkeiser vil kanske

vise at slike lergulv også finns i de nederste lagene i strandsonen i Kø

benhavn, slik de finns i de eldste kulturlagene i Dragør. Kan vi komme

dette eldste stadium av byens historie enda nærmere? La oss se på en-

del av de eiendomsrettslige aspekter ved den eldre bebyggelsen som

kan skimtes i det skriftlige kildematerialet.

Noen eiendomsrettlige aspekter på Hafn

Om vi holder fast ved tanken om Hafn som et tidlig fiskeleie forankret

i den lokale bondebefolkningens utnyttelse av fiskeforekomstene i Sun

det, så er det grunn til å se nærmere på forholdet mellom dette fiske-

leiet og de kongelige interessene i Støvnæs herred: Det jordegods som

Absalon omkring 1160 fikk i forlening av kong Valdemar kjenner vi

ikke omfanget av annet enn gjennom Urban IIFs stadfestelsesbrev fra