Axel Christopherseri
flertall av Øresund- og Østersjøkystens tettstedsdannelser skal søke et
ter et «før-urbant» stadium under 1000 -1100-tallet, der bebyggelse og
aktivitetet har vært av sesongmessig karakter og knyttet til torske- og
sildefiskeriet i Sundet.35 For noen av disse lokalitetene (f.eks. Trelle-
borg, Ystad og Malmø) er det mulig å godtgjøre, at kongemakten har
vært den drivende kraften bak utviklingen av disse lokalitetene fra se-
songsbetonte fiskeleier til små markedspiasser med tilknytning til Øre-
sundsfiskets kommersielle aktiviteter.
Det er naturlig å inndra en første tolkning av Hafns eldste bebyg
gelse: Med sin gode naturhavn, den eneste på Sjællands nordøstkyst,
og med umiddelbar nærhet til de rike fiskeforekomstene, forekommer
det nesten utenkelig, at den ressurs som Øresundsfarevannet utgjorde
for Nordsjælland (som riktignok må ha vært ganske tynt befolket i tid
lig middelalder, skal en gå etter stedsnavnene), ikke har vært utnyttet
langt tilbake i tiden. Hafn peker seg da naturlig ut som et sentrum for
den maritime aktiviteten på Sjællandssiden.
På dette grunnlag er det ikke urimelig å søke etter et eldre, før-
urbant stadium for Københavns vedkommende i form av en sesongbe-
stemt bebyggelse knyttet til eksploiteringen av Sundfarevannet. En
slik bebyggelse vil kanske først og fremst manifestere seg i form av det
som byene Simrishamn, Skanør, Falsterbo og Ystad, men også andre
byer langs Østersjøkysten er så rik på i den eldste perioden, nemlig
skålformede lergulv. Fremtidige arkeologiske undersøkeiser vil kanske
vise at slike lergulv også finns i de nederste lagene i strandsonen i Kø
benhavn, slik de finns i de eldste kulturlagene i Dragør. Kan vi komme
dette eldste stadium av byens historie enda nærmere? La oss se på en-
del av de eiendomsrettslige aspekter ved den eldre bebyggelsen som
kan skimtes i det skriftlige kildematerialet.
5.
Noen eiendomsrettlige aspekter på Hafn
Om vi holder fast ved tanken om Hafn som et tidlig fiskeleie forankret
i den lokale bondebefolkningens utnyttelse av fiskeforekomstene i Sun
det, så er det grunn til å se nærmere på forholdet mellom dette fiske-
leiet og de kongelige interessene i Støvnæs herred: Det jordegods som
Absalon omkring 1160 fikk i forlening av kong Valdemar kjenner vi
ikke omfanget av annet enn gjennom Urban IIFs stadfestelsesbrev fra
18