19 / 199
Fra Villa Hafn til Portas Mercatorum
bæk Mølle . . .», ikke var en rettighet de
hadde,
det var en rettighet de
fikk
i 1254. Gressningsrettigheten på Serreslevs mark var formelt erke-
biskopens, stadsherrens, i og med at Serreslev i sin helhet inngikk i det
godskompleks som var tillagt den borg i Hafn han ble forient med av
kong Valdemar. Som jordherre hadde Absalon fri rett til å disponere
over de engs- og markarealer, som inngikk i det samlede godskom
pleks. At erkebiskoppen gir borgerne i København fri gressningsrett
skal vel nærmest oppfattes som en omdisponering av markanvendin-
gen på det erkebiskopelig eide jordegodset, en omdisponering som i
dette tilfelle må oppfattes som en favorisering av borgernes interesser
fremfor Serreslevs bønder. Indirekte mener jeg, denne fri gressnings
rett, som biir byens borgere til del i stadsretten av 1254, er et uttrykk
for den betydning København i løpet av 1200-tallets første halvdel
fikk for Roskildebispen. Bestemmelsen kan i alle fall ikke anvendes
som indikasjon på at Hafn
opprinnelig
har vært en agrar bebyggelse.
Dette taler vel egentlig de opprinnelige naturtopografiske forutsetnin-
gene enda klarere imot: Hafns lokalisering til en sumpet, sivbevokst
strandeng, omgitt av mosehull, våtmarksområder og, lengre vekk,
mindre engsareal, gjør det lite trolig, at man her har å gjøre med en
kornproduserende landsbybebyggelse.33 Ser vi lokaliseringen i et større
romslig perspektiv, finns det knapt nok noen landsby på Nordsjæl
lands østkyst, som i tidlig middelalder er lagt i eller i direkte tilknyt
ning til strandsonen. Slik bebyggelse er først og fremst mindre fiske-
leier opstått under seinmiddelalderen, kanskje med unntak av Skovs
hoved (som i alle fall går tilbake til slutten av 1200-tallet).34
Alt i alt er det ikke for dristig å påstå, at den eldste bebyggelsen
Hafn snarere må settes i sammenheng med dens maritime omgivelser
og den virksomhet, som til ulike tider har utspilt seg i Sundfarevannet.
Idag står vi i den situasjon, at vi hverken med arkeologisk eller
skriftlig kildemateriale kan beskrive denne bebyggelsens art, utbre-
delse og funksjon. Imidlertid står vi ikke helt uten et sammenlig-
ningsgrunnlag, som kan bringe oss noe nærmere en mulig karakteri-
stikk av det eldste Hafn. Slående paralleller finns nemlig mellom Hafn
og de skånske Østesjøbyene Simrishamn, Ystad, Trelleborg og Øre-
sundbyene Malmø og Helsingborg «strandby». I flere av disse byene
har nyere arkeologiske undersøkeiser vist, hvilken avgjørende rolle sil
defiskeriet må ha spilt i etableringsfasen. Det er mulig, at man i et
17