Fra Villa Hafn til Portus Mercatorum
Det første bind av den nye Københavns Historie er skrevet av Erik
Kjersgaard: Også her fremstilles København som en før-absalonsk
landsby. Det nye er, at han har innarbeidet H. Stiesdals teori om en
eldre borganlegning i nærheten av Hafn, nærmere bestemt et «spe-
cula», eller et vakttårn. Et slikt tårn er det ikke funnet noen
direkte
fy
siske levninger av, men da L. Both i 1884 undersøkte grunnen under
stormagasinet Magasins bygning på Kgs. Nytorv, fant han rester etter
en ca. 33 m vid, sirkelrund mur oppbygd av tidlige teglsten. H. Sties-
dal har tolket denne muren som en senere tilbygd mantelmur omkring
kjernen.30 Denne før-absalonske befestning kan ifølge H. Stiesdal ha
stått helt frem til midten av 1300-tallet, da det i 1343 omtales et «tur
rim ville» - et «Byens Tårn». Dette tårnet synes på grunnlag av de
skriftlige kildene å ha ligget nær Østergård, den store biskopelig eide
gårdsanlegning i byens østende (der Magasins bygninger nå ligger).
E. Kjersgaard følger H. Stiesdal, når han oppfatter Østergård som en
opprinnelig kongsgård, og at det «castrum de Hafn» som omtales i
pave Urban IITs brev (1186) kan være samme anlegg som H. Stiesdals
indirekte påviste «specula».31
Forutsetningene for en befestet kongsgård på Sjællands østkyst fin
ner H. Stiesdal/E. Kjersgaard i den omstendighet, at nettopp på dette
sted finns kystens eneste naturhavn, og det må etter deres mening ha
vært et viktig kommunikasjonssentrum på overfarten mellom Sjæl
land og Skåne. Borganlegningen må da forståes i sammenheng med
Valdemars energiske arbeide på å befeste viktige overfartssteder mel
lom Jylland, Fyn, Sjælland og Skåne. På denne måte biir Absalons
overtagelse av borgen i Hafn en direkte parallell til broren Esbern
Snares nesten samtidige overtagelse av Kalundborg på Sjællands vest
kyst, det sentrale overfartssted til Jylland.
Den forvandling Hafn gjennomgår under Absalon oppfatter også
E. Kjersgaard som et resultat av den økte kommersielle aktiviteten i
Øresundregionen i løpet av 1100-tallet: Ifølge ham vokser kjøpstaden
frem mellom den gamle landsbyen, som han plasserer på samme sted
som Ramsing, og det gamle, i seinmiddelalderen belagte fergested ved
Højbro Plads, rett vest for Østergård. Her måtte det gamle overfarts
sted til Skåne ha ligget!
Summen av alle de nå nevnte teorier er, at Københavns opprinnelse
skal søkes i en landsby, respektive landsby og befestet kongsgård til
2
*
15