Fra Villa Hafn til Portus Mercatorum
Ramsings oppfatning av, at det var Absalon som innførte teglstens-
byggeriet i København.
For det første er Absalons rolle som den som introduserer teglstens
byggeriet i København mer av mytisk enn reell art. I virkeligheten er
det ikke belagt teglstensbyggeri i København før tidligst i begynnelsen
av 1200-tallet, og da dreier det seg om kirkebygg. For det andre er det
ingen tvingende grunn til, at fraværet av teglstensbrokker i kultur
lagene utelukker, at det andre steder i byen kan være bygget i tegl. Ser
man dessuten nøyere på Ramsings notater, biir det klart, at årsakene
til at kulturlagene i «Clemensstaden» ikke inneholder teglsten nøye
henger sammen med den samtidige byggemåten: Ramsing noterer, at
i Frederiksberggade er tykkelsen på kulturlagene fra steril bakke 5 0 -
80 cm, og de inneholder rester etter bulverks- og bindingsverkshus
med leirstampete gulv. En slik bebyggelse av små trehus har han også
avdekket i Clemensstadens sydligste ende (i Farvergade) og i samme
nivå over steril bakke som lenger nord.
D enn e
bebyggelsen daterer
han imidlertid til «henved år 1400». Intet taler imot, at den spinkle
trehusbebyggelsen i Frederiksberggade ikke også kan dateres til
samme tid - det foreligger i alle fall ingen tvingende grunner til å be-
trakte denne bebyggelsen som «før-absalonsk»42 (fig. 4).
Den hesteskoformede «vold» og «voldgrav» som angivelig omgir
denne bebyggelsen kan heller ikke taes som indikasjon på et opp-
rinnelig bebyggelsessentrum i Clemensstaden, hva Ramsing for så vidt
ikke gjør, men hva forfattere etter ham i rikelig mon har spekulert i.43
Profiler gjennom voldanlegningen langs vestsiden av Nytorv viser
tydlig, at voldfyllen ligger på
eldre
avsatte kulturlag. Dette faktum
har heller ikke forbigått Ramsing, som setter anlegget i forbindelse
med det mølleanlegg, som lå ved stranden i den nåværende Vand
kunstens omgivelser, først kjent fra seinmiddelalderen44 (fig. 5).
Et særlig problem i denne forbindelse er St. Clemenskirken, som
enstemmig oppfattes som byens eldste kirke, ikke minst på grunn av,
at H. N. Rosenkjær i 1909 fremsetter den påstand, at stenkirken har
hatt en forgjenger i tre.45 Denne påstanden bygger Rosenkjær på
arkeologiske iaktagelser: Ifølge Rosenkjær er kirken bygd av munke
sten, men mellom stenene i den øst-vestlige rekke sto med ca. 4 fots
avstand 3 svære eikepåler, rammet litt ned i leira: «De har raget godt
1 fod op over muldlaget, og de var flade foroven. De var åbenbart
23