HistoriskeMeddelelserOmKøbenhavn

Fra Villa Hafn til Portus Mercatorum

Ramsings oppfatning av, at det var Absalon som innførte teglstens-

byggeriet i København.

For det første er Absalons rolle som den som introduserer teglstens

byggeriet i København mer av mytisk enn reell art. I virkeligheten er

det ikke belagt teglstensbyggeri i København før tidligst i begynnelsen

av 1200-tallet, og da dreier det seg om kirkebygg. For det andre er det

ingen tvingende grunn til, at fraværet av teglstensbrokker i kultur

lagene utelukker, at det andre steder i byen kan være bygget i tegl. Ser

man dessuten nøyere på Ramsings notater, biir det klart, at årsakene

til at kulturlagene i «Clemensstaden» ikke inneholder teglsten nøye

henger sammen med den samtidige byggemåten: Ramsing noterer, at

i Frederiksberggade er tykkelsen på kulturlagene fra steril bakke 5 0 -

80 cm, og de inneholder rester etter bulverks- og bindingsverkshus

med leirstampete gulv. En slik bebyggelse av små trehus har han også

avdekket i Clemensstadens sydligste ende (i Farvergade) og i samme

nivå over steril bakke som lenger nord.

D enn e

bebyggelsen daterer

han imidlertid til «henved år 1400». Intet taler imot, at den spinkle

trehusbebyggelsen i Frederiksberggade ikke også kan dateres til

samme tid - det foreligger i alle fall ingen tvingende grunner til å be-

trakte denne bebyggelsen som «før-absalonsk»42 (fig. 4).

Den hesteskoformede «vold» og «voldgrav» som angivelig omgir

denne bebyggelsen kan heller ikke taes som indikasjon på et opp-

rinnelig bebyggelsessentrum i Clemensstaden, hva Ramsing for så vidt

ikke gjør, men hva forfattere etter ham i rikelig mon har spekulert i.43

Profiler gjennom voldanlegningen langs vestsiden av Nytorv viser

tydlig, at voldfyllen ligger på

eldre

avsatte kulturlag. Dette faktum

har heller ikke forbigått Ramsing, som setter anlegget i forbindelse

med det mølleanlegg, som lå ved stranden i den nåværende Vand

kunstens omgivelser, først kjent fra seinmiddelalderen44 (fig. 5).

Et særlig problem i denne forbindelse er St. Clemenskirken, som

enstemmig oppfattes som byens eldste kirke, ikke minst på grunn av,

at H. N. Rosenkjær i 1909 fremsetter den påstand, at stenkirken har

hatt en forgjenger i tre.45 Denne påstanden bygger Rosenkjær på

arkeologiske iaktagelser: Ifølge Rosenkjær er kirken bygd av munke

sten, men mellom stenene i den øst-vestlige rekke sto med ca. 4 fots

avstand 3 svære eikepåler, rammet litt ned i leira: «De har raget godt

1 fod op over muldlaget, og de var flade foroven. De var åbenbart