Previous Page  28 / 199 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 28 / 199 Next Page
Page Background

ældre end granitfundamenterne, så de har sikkert båret en ældre træ­

bygning . . .»46 I E. Kjersgaards versjon utlegges dette slik: « . . . Det

viste sig, at den høj- og senmiddelalderlige murstenskirke havde haft

en forgænger af træ bygget i bulhusteknik . . . Af en trækirke at være

var den temmelig stor, idet skibet målte en halv snes meter i længden

. . .»47 At St. Clemens i København skal ha hatt en trekirke som for-

gjenger inngår også som et argument i E. Cinthios sammenkobling

mellom Clemenskirker og tidlig anlagte kongsgårder.48 Men denne

eldre trekirken hviler på et svært tynt arkeologisk grunnlag: I alt har

det fremkommet tre eikepåler fra Rosenkjærs undersøkeiser, og noe

senere har Ramsing påvist ytterligere en påle. På en illustrasjon hos

Ramsing gjengies disse pålene med et

firkantet

tverrsnitt.49 Dette

passer dårlig hvis det dreier seg om de vertikale bære-elementene i en

stavvegg. Merkeligere er det kanskje at pålene ifølge H. N. Rosenkjær

stikker

opp gjennom fundam en ten e

til den yngre teglstenskirken. At

man har lagt steinfundamentene til en yngre kirke opp omkring en

eldre trekirkes nedre deler virker svært lite rimelig - det er i så fail et

unikt tilfelle.

Mer sannsynlig er det, at de firkantede trepålene av eik, Rosenkjær

og Ramsing har observert i Clemenskirkens ruiner, er trevirke som er

slått ned fra et høyere nivå

- dette er en situasjon, som utallige ganger

er iakttatt i moderne byarkeologiske undersøkeiser, og som gjør den

stratigrafiske situasjonen umiddelbart vanskelig tolkbar. At denne

omtolkning av H. N. Rosenkjærs observasjoner ikke er helt tatt ut av

den blå luft, fremgår av Rosenkjærs redegjørelse i en avisartikkel 1906

om at undergrunnen forøvrig var full av yngre, nedrammete påler.

Det er da slett ikke utenkelig, at noen slike påler fra en yngre bebyg­

gelse er rammet ned gjennom steinkirkens fundamenter, og følgelig at

de slett ikke har noe som helst med en eldre St. Clemens kirke å gjøre,

en kirke som i øvrig først omtales sikkert i 1304. Vi vet ikke når den

nedlegges.50 På grunnlag av ovenfor summariske gjennomgang av det

arkeologiske grunnlaget for Ramsings lokaliseringsteori - og annet

grunnlag finns ikke - er det et spørsmål, om man lenger er tvunget til

å være bundet av en lokalisering av den eldste bebyggelsen til området

omkring St. Clemens kirke.

Med bakgrunn i den hypotese, jeg ovenfor har lansert, om Hafn som

et opprinnelig sesongsutnyttet fiskeleie, som senere får tillagt markeds-

Axel Christophersen

26