31 / 199
Fra Villa Hafn til Portus Mercatorurn
stadsrett fra 1294 (innført i Roskildebispens jordebok), omtales for
første gang «Gamlebothæhafn».53 Dette er en betegnelse, som i yngre
kilder betegner den del av havnen, hvor seilrennen er dypest. Det er
nettopp i strandsonen ovenfor Gammelbodehavn, at vi kan belegge
det særlige jordskyldområdet. Navnet antyder, at akkurat i dette
området har det stått en gammel bodbebyggelse. I den opprinnlige
teksten til stadsloven av 1294 omtales dessuten en «endebod» lengst
vest i byen.54 Denne endebod, som i 1294 åpenbart har hatt en særlig
funksjon, kan ha utgjort en siste rest av en gammel bodbebyggelse
langs stranden: kanskje er dette den bebyggelse, som representerer
den eldre markedsplassen? Litt etter litt har vel denne bodbebyggelsen
måttet vike for større og mer permanente anlegg, og når vi kommer
frem til 1370, fremgår det av Roskildebiskopens jordeboksopplysnin-
ger, at strandbredden var bebygd med et stort antall «curia»-anlegg:
Hele 53 % av samtlige curiae var i 1370-årene konsentrert til selve
strandsonen. Grunnenens betydning er m .a .o . ikke blitt mindre i og
med Roskildebispens erhvervelse av Valdemars østsjællandske mar-
kedsplass, den markedsplass som i 1416 i sterkt utbygget form atter
kom i kronens eie, og som i takt med Øresundfarevannets hastig vok
sende betydning for kronens økonomi ble Danmarks rikes hovedstad
og et av de viktigste kommersielle sentra i seinmiddelalderens og
rennessansens Norden.
7.
Konklusjon
a) København vokser frem fra et eldre fiskeleie «Hafn», beliggende
på kongelig eid grunn ved Østsjællands eneste naturhavn.
b) Med bakgrunn i det tiltagende sildefiskeriet og den dermed økte
kommersielle aktiviteten i Øresundsfarevannet og Østersjøen i
første halvdel av 1100-tallet omgjøres det favorabelt beliggende
fiskeleiet til en kongelig kontrollert markedsplass og et østsjæl
landsk sentrum for fiskehåndtering. Det dannes en permanent bod
bebyggelse belagt med kongelige jordskyldavgifter. En kongeborg
anlegges i direkte tilknytning til bebyggelsen. Den tidligere kongs-
gården i Utterslev legges med alt sitt jordegods - nesten hele Støv
næs halvherred - inn under borgen i Hafn.
c) Borgen med markedsplass og øvrig jordegods forlenes Absalon av
29