Previous Page  33 / 199 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 33 / 199 Next Page
Page Background

Fra Villa Hafn til Portus Mercatorum

hindrer selvfølgelig ikke, at en slik grav har eksistert, bare at den har

gått et annet sted enn foreslått av Ramsing.

Allikevel knytter den betydeligste interesse seg til 2 Ci4-dateringer

av de eldste bunnlagene: Prøvene er tatt på en tømmerstokk som lå på

overflaten av et ca. 25 cm tykt, kompakt kulturlag direkte over steril

bakke. Over dette laget lå et ca. 1 m tykt påført lag oppgravd morene-

leire med en mengde torvstykker i bunnsjiktet. Torv og leirlag er etter

all formodning tilkommet som et resultat av større gravearbeider nær

ved. Arbeidet må ha hatt anselige dimensjoner, for det tykke leirlaget

ble observert flere steder over et større areal innenfor kjelleren.

Hva kan det dreie seg om for gravearbeider? Enten har leira kom­

met fra oppgravningen av den før omtalte Clemens kirkens grav, eller

også fra gravningsaktivitet i forbindelse med oppføringen av selve Cle-

menskirken: Rosenkjær opplyser således, at det rom, som Clemens-

kirkens fundamenter omsluttet, var senket ca. 1,4 m i forhold til den

omgivende morenebakken (H. U. Ramsing 1908, s. 419 f). Clemens-

kirkens fundamenter ligger ikke mer enn ca. 30 m vest for undersøkel-

sesområdet, så av den grunn er det ikke umulig å tenke seg, at leirlaget

er tilkommet i forbindelse med Clemenskirkens oppføring.

Tolkningen av leirlagets tilkomsthistorie er usikker. Viktig er det, at

den Cn-prøve som ble tatt av et ubrent stykke tre umiddelbart under

leirlaget, gav som resultat en datering på 1160

±

50 år (kalibrert etter

Stuiver 1982).

Både standardavviket og usikkerheten i relasjonen mellom prøve­

materialets alder og tidspunktet for avsetningen av kulturlagene gir

ikke grunnlag for alt for bastante slutninger. Men vi kan ikke unngå å

peke på at dateringen antyder, at bosetningen oppe omkring Clemens-

kirken først etableres i løpet av 1100-tallet, kanskje ikke før i løpet av

1100-tallets 2. halvdel. Med de nye resultatene biir det i alle fall van­

skeligere å opprettholde den hevdvunne tesen om, at vi i dette områ­

det skal finne den eldste kjernen i Københavns bebyggelse - viking­

tidsbebyggelsen. Den må vi - som det er redegjort for ovenfor -

snarere søke nede langs strandkanten.

Den andre Ci4-prøven ble tat fra et dyrebein som lå direkte på over­

flaten av den naturlige moreneleira, under det eldste avsatte kultur­

laget. Prøven gav et betydelig videre dateringsalternativ, idet den

kalibrerte dateringen gav som resultat 1040-1150

±

50 år.

31