![Show Menu](styles/mobile-menu.png)
![Page Background](./../common/page-substrates/page0033.jpg)
Fra Villa Hafn til Portus Mercatorum
hindrer selvfølgelig ikke, at en slik grav har eksistert, bare at den har
gått et annet sted enn foreslått av Ramsing.
Allikevel knytter den betydeligste interesse seg til 2 Ci4-dateringer
av de eldste bunnlagene: Prøvene er tatt på en tømmerstokk som lå på
overflaten av et ca. 25 cm tykt, kompakt kulturlag direkte over steril
bakke. Over dette laget lå et ca. 1 m tykt påført lag oppgravd morene-
leire med en mengde torvstykker i bunnsjiktet. Torv og leirlag er etter
all formodning tilkommet som et resultat av større gravearbeider nær
ved. Arbeidet må ha hatt anselige dimensjoner, for det tykke leirlaget
ble observert flere steder over et større areal innenfor kjelleren.
Hva kan det dreie seg om for gravearbeider? Enten har leira kom
met fra oppgravningen av den før omtalte Clemens kirkens grav, eller
også fra gravningsaktivitet i forbindelse med oppføringen av selve Cle-
menskirken: Rosenkjær opplyser således, at det rom, som Clemens-
kirkens fundamenter omsluttet, var senket ca. 1,4 m i forhold til den
omgivende morenebakken (H. U. Ramsing 1908, s. 419 f). Clemens-
kirkens fundamenter ligger ikke mer enn ca. 30 m vest for undersøkel-
sesområdet, så av den grunn er det ikke umulig å tenke seg, at leirlaget
er tilkommet i forbindelse med Clemenskirkens oppføring.
Tolkningen av leirlagets tilkomsthistorie er usikker. Viktig er det, at
den Cn-prøve som ble tatt av et ubrent stykke tre umiddelbart under
leirlaget, gav som resultat en datering på 1160
±
50 år (kalibrert etter
Stuiver 1982).
Både standardavviket og usikkerheten i relasjonen mellom prøve
materialets alder og tidspunktet for avsetningen av kulturlagene gir
ikke grunnlag for alt for bastante slutninger. Men vi kan ikke unngå å
peke på at dateringen antyder, at bosetningen oppe omkring Clemens-
kirken først etableres i løpet av 1100-tallet, kanskje ikke før i løpet av
1100-tallets 2. halvdel. Med de nye resultatene biir det i alle fall van
skeligere å opprettholde den hevdvunne tesen om, at vi i dette områ
det skal finne den eldste kjernen i Københavns bebyggelse - viking
tidsbebyggelsen. Den må vi - som det er redegjort for ovenfor -
snarere søke nede langs strandkanten.
Den andre Ci4-prøven ble tat fra et dyrebein som lå direkte på over
flaten av den naturlige moreneleira, under det eldste avsatte kultur
laget. Prøven gav et betydelig videre dateringsalternativ, idet den
kalibrerte dateringen gav som resultat 1040-1150
±
50 år.
31