Utdanning nr. 6

17 |

UTDANNING

nr. 6/20. mars 2015

det fint at de samtidig får en mulighet til å gjøre

noe med situasjonen. Norge har en eksepsjonell

tradisjon for bistand. Internasjonale kolleger blir

imponert når de ser dugnadsånden. Grunnlaget

blir lagt i barnehager og skoler, sier Sandøe.

Vil inn i skolene

Fjernadopsjonsorganisasjonen Plan vil gjerne

engasjere flere skoler og barnehager. I fjor fikk de

1,8 millioner kroner fra elever og barnehagebarn.

Plan vil jobbe mer rettet mot skoler og barnehager.

– Både fordi vi ønsker å samle inn mest mulig

penger, og hjelpe flest mulig barn, men også fordi

det er en viktig kanal for norske ungdommer til

solidaritetsarbeid, sier konstituert generalsekretær

i Plan, Kjell Erik Øie.

Også han er imponert over givergleden. Han er

ikke bekymret over mange aktører på givermarkedet.

– Engasjementet er stort, og behovet er stort. Jo

flere vi er, jo bedre blir arbeidet, sier Øie.

I en skolegård i Kenya står Synne Sørheim i sol-

steiken og fryser.

– Jeg har frysninger, sier hun og peker på

armene sine.

Hun ser på de lykkelige barna og ungdommene.

De løper etter basketballen, balanserer på lekesta-

tivet og har tautrekkingskonkurranse.

Tiago Gjesdal (17) kommer gående med Cleve-

land på ryggen. Cleveland hopper ned og ser på

den høye gutten fra Norge. Han peker på seg, på

Tiago og legger armene i kors foran brystet mens

han dunker knyttnevene mot skuldrene. Tiago gjør

det samme tilbake. Døvetolken fra Deaf Aid smiler

og sier: – Friends. They tell each other that they

are friends.

Journalisten er moren til en av ungdommene som

var med på turen.

– Sjekkmottaker

Skoler og barnehager bør sjekkemottakerne før

de bestemmer seg for å gi. Det er mange useriøse

aktører, advarer Innsamlingskontrollen.

– Alle useriøse

skilter med et godt

formål, men enkelte driver så dårlig

at det grenser til bedrageri, sier dag-

lig leder for Innsamlingskontrollen,

Børre Hagen.

Innsamlingskontrollen har en liste

over organisasjoner og formål som

man ikke bør gi penger til. På den

lista står i dag 26 organisasjoner.

– Lista er ikke utfyllende, og det

finnes mange useriøse som ikke er

på lista vår. Jeg anbefaler skoler og

barnehager å skaffe seg inngående

informasjon til formålet før de gir,

sier Hagen.

Innsamlingskontrollen anbefaler

skoler og barnehager å gi til organi-

sasjoner i Innsamlingsregisteret.

– Her kan man enkelt finne regn-

skapsmessige og organisatoriske

opplysninger om organisasjonene,

sier kommunikasjonsrådgiver i Inn-

samlingskontrollen, Lauritz Valvik

Rausdøl.

Det er frivillig for organisasjo-

nene å registrere seg der, men når

de velger å gjøre det, må de oppgi

all informasjon om drift, inntekter

og utgifter.

Minst 65 prosent av totale inn-

samlede midler skal gå til formålet,

og altså ikke mer enn 35 prosent til

administrasjon.

– Organisasjoners bruk av pen-

ger til administrasjon kan gjøre at

pengene til formålet blir brukt mer

effektivt. Det er likevel en grense for

hvor mye som skal gå til administra-

sjon, sier Valvik Rausdøl.

Dersomman ønsker å gi til en ure-

gistert organisasjon, bør man under-

søke denne nærmere.

– Giver har rett til å vite hva pen-

gene går til. Be om å få regnskapet.

Det som kjennetegner alle gode er at

de er åpne. Dersom de ikke vil legge

fram regnskapet for en eventuell

giver, må man finne noen andre å gi

pengene til, sier daglig leder Børre

Hagen.

Tiago Gjesdal

og Synne

Sørheim trekker seg til

seier.

Seniorforsker Siri Lange mener

det er en fordel at givere kan velge

mellom paraplyorganisasjoner,

store eller små organisasjoner.

Fordelen

ved de

store organisasjo-

nene er kompetanse.

– De store organisasjonene vet

hva som fungerer i ulike land, blant

annet hvordan man skal forholde

seg til for eksempel korrupsjon, sier

Lange, som er seniorforsker ved

Christian Michelsens institutt.

Ulempen er administrasjonsutgif-

tene: – Enkelte er så store at de er

dyre i drift. Blant annet er FN-sys-

temet kritisert for kostbar adminis-

trasjon og gode ordninger for ansatte,

sier Lange.

– Fordelen med de små er at de gir

hjelp på sitt felt. De som er opptatt

av døve og deres rettigheter, ønsker

å hjelpe døve i andre land. Den nær-

heten til mottager mister man litt i

de store organisasjonene, sier Lange.

I fjor sommer la regjeringen fram

rapporten «Utdanning for utvik-

ling», hvor de konkluderer med at

utdanningsbistanden skal dobles i

land preget av fattigdom, krise og

konflikt. 5 prosent av den totale

bistanden gikk til utdanning i 2013.

Norsk bistand var i 2013 32,8 milli-

arder kroner. 116 land mottok norsk

bistand i 2013, viser tall fra Norad.

– De store er mer

kompetente, men dyre