Utdanning nr. 6 - 2015

20 / 68

20 | UTDANNING nr. 6/20. mars 2015
Har du et tips som du vil dele med andre?
Send det til . Merk e-posten «Mitt tips».
Monica
Haugan
Hvem
Fagleder i Fortunlia
barnehage i Trondheim.
– Ettåringene er sterke individer. For sterke til at de passer inn i
hvordan vi tradisjonelt organiserer barnehagene, sier Monica Haugan.
TEKST OG FOTO KirstenRopeid |
Utdanning er i Fortunlia barnehage i Trondheim.
Av de 115 barna er 17 ettåringer. Ei lita gruppe av
dem forbereder seg spent til fellesmåltid. Det
inkluderer gleden over å synge sammen og stolt-
het over å vite hvilken drikkeflaske som tilhører
hver og en.
– Nå kan de ha glede av å være sammen som
gruppe. Vår erfaring er at det tar dem rundt seks
måneder å komme dit, sier Monica Haugan, som
er fagleder i barnehagen.
– Vi må våge å spørre oss om hva som er vik-
tigst i barnehagehverdagen til ettåringene. Er det
barnets behov, eller er det samkjøring i gruppe,
sier hun. Hun svarer sjøl: – Norske barnehager
er organisert for barn i grupper. Men for de min-
ste barna må trygghet og tilknytning komme før
gruppa, understreker hun.
– Kryss i taket
Til langt ut på høsten sover og spiser de små i For-
tunlia når det passer hver og en av dem.
– Det er kryss i taket første gangen alle sover på
likt, sier Monica Haugan.
Barn som trenger det, bæres mye i bæresele til
de er klare for å svinge ut på gulvet på egen hånd.
Barnehagen bruker vikarbudsjettet til ekstra fast
ansatte som går inn der det er fravær, slik at per-
sonalet er stabilt. De første månedene er ansatte
innstilte på å porsjonere ut arbeidstida slik det
passer barnet, ikke nødvendigvis etter tradisjo-
nelle timelister.
– Foreldrene får også klar beskjed om å sette av
to uker til innkjøring. Det sier vi fra om når vi er
på hjemmebesøk på våren, sier Monica Haugan.
– Er dere velkomne i alle hjem?
– Noen ytterst få har svart nei. Poenget er at et
møte hjemme gjør foreldra tryggere. Oss gir det
svært viktig informasjon om barnet, sier hun.
Individuell tilnærming er viktig også for barnas
aktiviteter i barnehagen.
– Mange av de små kvier seg for eksempel for
å male. De kan synes det er ekkelt eller skrem-
mende å få maling på fingra. Samtidig kan kosten
være stiv og rar. Plasserer vi barna i ei gruppe og
venter oss at alle skal gå i gang med malinga sam-
tidig, kan det ta lang tid før de kritiske våger seg
frampå. Går vi mer individuelt fram, er det mye
lettere å hjelpe dem i gang, forklarer hun.
– Vi må møte ettåringene med respekt
Fortunlia barnehage var i 2011 med i Kunnskaps-
departementets pilotprosjekt om barnehagen som
læringsmiljø og dannelsesprosjekt. Ettåringene var
sentralt i Fortunlias del av prosjektet.
– Blir det ikke unødvendig høytidelig å snakke om
dannelse i relasjon til ettåringer?
Monica Haugan tar et praktisk eksempel
– Jeg skifta bleier og tok barna etter tur. Den
vesle gutten har forstått hva som kommer. Jeg sier
ikke mer enn navnet hans før han kommer med et
tydelig og bestemt nei. Han forstår jeg hadde tenkt
å skifte på ham nå, men det passer han ikke. Det
må jeg respektere.
– Dannelse betyr at vi forsøker å høre hva ett-
åringen har å si, fortsetter hun.
– Vi må prøve å forstå hva som er viktig for
ettåringen å mestre for å klare seg i sin hverdag.
Når ettåringen oppfatter seg sjøl som kompetent,
vil barnet også være mer motivert for å søke nye
utfordringer. Derfor må vi møte ettåringene med
respekt for den kompetansen de har, sier hun.
I 2013 gikk 80 prosent av ett- og toåringene i
– Se ettåringen!
Mitt
tips
Tips
Lar ettåringene være
i egen gruppe der
opplegget rettes
spesielt inn mot
deres behov.
Ella Falck-Larssen Lorentsen og Henrik
Hammersnes har lært seg å sette pris på
fellesmåltider.