Utdanning nr. 6

Det er en global trend

at barnehage og skole utsettes for pri-

vatisering og kommersialisering. De globale investeringene i

utdanning er på mellom 3 og 4 tusen milliarder dollar pr. år. Og

både den internasjonale storkapitalen og mange små investorer

har kastet sine øyne på utdanning som kilde til profitt. Gjen-

nom godt lobbyarbeid overfor nasjonale myndigheter pres-

ser private fram retten til å drive utdanningsvirksomhet med

offentlige penger.

Argumentet for

en slik utvikling er ofte den individuelle retten

til å velge mellom ulike tilbud. Offentlige tjenester fremstilles

som en vare, og varer er noe man bør kunne velge mellom. Det

er også helt naturlig at de som har mer penger, kan kjøpe en

vare av høyere kvalitet. Dette undergraver retten til likeverdig

utdanning for hele befolkningen. Privat sektor framstilles som

et felt hvor private leverandører gjennom konkurranse, innova-

sjon og «smart jobbing» kan øke kvaliteten på utdanningstil-

budet, gjerne i motsetning til offentlig sektor.

PISA-resultater brukes ofte

som et argument for at offentlig

utdanning er for dårlig. Men vi hører sjelden om PISA-resul-

tatene som viser at private skoler ikke skårer bedre når man

tar elevenes sosiale bakgrunn i betraktning. Det nevnes heller

ikke at et stort innslag av private skoler gjerne fører til større

sosial segregering, og at dette fører til dårligere PISA-resultater.

De «smarte» løsningene

i privat sektor handler ofte om å

redusere arbeidstakernes rettigheter. Det kan synes som et

rimelig krav at private arbeider for at offentlige tilskudd til

private skal være på samme nivå som tilskudd til offentlig eide

virksomheter. Men erfaringene fra Sverige viser at dette er en

urimelig ordning. Private aktører har oftest flere barn pr. ansatt,

og de gir dårligere lønns- og arbeidsvilkår, spesielt dårligere

pensjon. Da blir det mer penger til bygninger og utstyr og til en

betydelig privat profitt.

Disse internasjonale trendene

er i ferd med å treffe Norge med

stor tyngde. Presset mot å redusere pensjonsrettighetene til de

ansatte i den private delen av barnehagesektoren er nå betyde-

lig. Vi ser stadig tydeligere hvordan private eiere søker seg mot

tariffområdene med de dårligste vilkårene. Vi kaller fenomenet

for tariff-hopping.

Forestillingen om

at man gjennom lovregulering skal kunne

hindre uttak av privat profitt fra private skoler, har også fått flere

skudd for baugen. Profitten kamufleres gjennom et konglomerat

av selskaper som bygges rundt private institusjoner og disse

kjøper og selger varer og tjenester mellom seg. Slik bidrar de til å

kamuflere hvordan den private profitten tas ut. Å avsløre denne

typen lovbrudd viser å kreve tid og kompetanse.

I flere tilfeller

bidrar splittingen av selskaper til å svekke de

ansattes rettigheter. Omfanget av midlertidig ansatte og ansatte

i bemanningsselskaper har økt sterkt i de fleste bransjer. Kon-

flikten i flyselskapet Norwegian handler i hovedsak om denne

problemstillingen. Streikeretten kan på denne måten undergra-

ves fullstendig. NHO synes å mene at det ikke er streikebryteri

når Norwegian Air Shuttle sommorselskap vil engasjere andre

bemanningsselskaper til å utføre jobben for streikende. Dette

forteller at grensene for den nordiske arbeidslivsmodellen må

forsvares og styrkes. En god begynnelse ville være at myn-

dighetene gjennom lov sikrer ansatte i private virksomheter

som i hovedsak finansieres av det offentlige, de samme lønns-,

arbeids- og pensjonsvilkår som ansatte i tilsvarende offentlige

virksomheter.

«Omfanget av

midlertidig

ansatte og

ansatte i

bemannings-

selskaper har

økt sterkt

i de fleste

bransjer.»

Kommersialisering

også i utdanning

Fra forbundet

Utdanningsforbundet

Steffen Handal

nestleder

FOTO

MARIANNERUUD

64 |

UTDANNING

nr. 6/20. mars 2015