Previous Page  100 / 234 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 100 / 234 Next Page
Page Background

91

nyt katalog ordnet alfabetisk efter forfatternes

navne, læsestuen blev aabnet, saa snart aarstiden

tillod — det vil altsaa sige, at der ikke var kakkel­

ovn. Der anskaffedes et nyt stempel og særlige

stempler for dubletter og tripletter, som skulde

sælges eller byttes. Endvidere skænkede han et

exemplar af sine egne bøger — og det fyldte ikke

saa lidt efterhaanden, da hans Medicinisches Schrift-

stellerlexikon er i 33 bind!

Som omtalt bad

Callisen

sig fritaget for at

blive overkirurg paa Frederiks hospital, og

Jul.

Petersen

siger i Biografisk lexikon, at da han var

nødt til som regimentskirurg at have en afdeling

paa garnisonssygehuset, aflagde han kun smaa hast­

værksbesøg, hvorved han indskrænkede sig til med

handsken paa at føle pulsen og overlod alt til sine

underlæger. Dette kan godt være muligt, men det

stemmer ikke med, at

Callisen,

som vi skal se

senere, var ivrig for at indrette en medicinsk

klinik, som han selv tilbød at lede, paa garnisons­

sygehuset. Man faar det indtryk, at han følte sig

mere som mediciner end som kirurg.

Da

Callisen

ikke blev overkirurg, maatte han

have løn andet steds fra, og han vedblev da at

være regimentskirurg ved 1. livregiment. I 1838

blev akademiet derfor nødt til at indstille, at

Calli­

sen

maatte blive fritaget for sessionsrejse, og det

blev efter omstændighederne for det aar tilladt,

naar hans bataillionskirurg blev udkommanderet i

stedet for, men det bestemtes samtidig, at for

fremtiden maatte regimentskirurgikaterne ikke for­

enes med andre civile stillinger, der kunde forhindre

vedkommende i fuldt ud at passe sine militære

forretninger.

Gundelach Møller

begyndte, strax efter at han