Utdanning nr. 1

22 |

UTDANNING

nr. 1/9. januar 2015

Skolene i

Latin-Amerika

kommersialiseres

Reportasje

Det privatemarkedet tar stadig større andeler av

utdanningssystemet i Latin-Amerika.

- Offentlig skole utraderes, sier regionkoordinator i

Education International (EI).

TEKST

WeraHolst

Combertty Rodriguez Garcia

leder

EIs regionkontor i Latin-Amerika.

Education International er en

paraplyorganisasjon for lærerorga-

nisasjoner i hele verden, deriblant

Utdanningsforbundet. Nylig var Com-

bertty Rodriguez Garcia i Norge for å

snakke med medlemmer i Utdan-

ningsforbundet.

- Utdanningstilbudet i Latin-Ame-

rika blir stadig mer kommersialisert.

Flere regjeringer i Latin-Amerika

tar til orde for å gjøre utdanning til

butikk, forteller han til Utdanning.

Det går på bekostning av den offent-

lige skolen, sier Garcia.

– Presser ut lærerne

I Honduras har den konservative

regjeringen endret lovgivningen for å

prioritere privatisering og slutte med

offentlig utdanning, ifølge Garcia.

- De har også fjernet offentlig støtte

til fagforeningene og forbyr organise-

ring, sier han.

Samtidig blir lærernes arbeid

stadig oftere evaluert i hele Latin-

Amerika. Garcia mener at dette er et

ledd i en strategi for å bryte ned den

offentlige skolen.

-Myndighetene og utdanningssel-

skaper sier at det er lærerne i offentlig

sektor somhar skyld i at utdanningen

blir dårligere. På den måten fremstår

offentlig skole i et dårlig lys, sier han.

Han mener at OECDs PISA-evalu-

eringer for måloppnåelse i utdanning

blir brukt straffende.

-Evalueringene bør gjelde hele

undervisningssystemet, ikke bare

lærerne, sier Garcia.

Globalisering

Garcia forklarer privatiseringsiveren

med globalisering.

- Verdensbanken og OECD er

pådrivere i kommersialiseringen av

skolen, hevder han.

Disse går ifølge Garcia inn for sti-

mulering av det åpne, private mar-

kedet og reduksjon i offentlig sektor,

og de er samtidig sterkt knytta til

regjeringene i Latin-Amerika.

En annen forklaring på utviklin-

gen er at mange ministre i latiname-

rikanske regjeringer selv eier private

foretak og dermed har egeninteresse

av utviklingen.

Ett av de private utdannings-

foretakene er Pearson. Det ver-

densomspennende selskapet fra

Storbritannia har kjøpt opp en rekke

utdanningsinstitusjoner, som skoler,

bokhandler og forlag.

Garcia påpeker at det er store pen-

ger å tjene på utdanning og viser til at

handel med tjenester, som kommer-

siell utdanning er en del av, utgjør

halvparten av all handel i verden.

- I tillegg til å forsyne seg av det

offentliges pengesekk tar selska-

pene seg betalt fra elevene som går

på skolene, sier han.

Pedagogisk bevegelse

Tradisjonelt har de fagorganiserte

lærerne protestert og demonstrert

mot skolepolitiske forslag. Nå tar

lærerorganisasjonene i EI til orde

for en ny pedagogisk bevegelse hvor

fagforeningene bidrar mer til å utar-

beide skolepolitikken.

- Lærerne må få lov til å delta mer

i defineringen av en ny utdannings-

politikk, avslutter Garcia, som også

ønsker å inkludere foreldre og elever

i prosessen.

Bekrefter utviklingen

Leiv Marsteintredet er førsteamanu-

ensis i latin-amerikanske område-

studier ved Universitetet i Oslo. Han

kjenner godt til kommersialiserings-

prosessene i Latin-Amerika.

Forskeren har selvmøtt ministre fra

kontinentet med flere hatter:

- Flere sentrale politikere er eiere

av universiteter. Dette skaper uheldige

koblinger i land somColombia og Den

dominikanske republikk, sier han.

- I Latin-Amerika har det pri-

vate markedet eksplodert. Det har

pågått store endringsprosesser siden

1990-tallet, også i utdanningssektoren.

De offentlige midlene minker.

Han er enig med Garcia i at priva-

tiseringen er drevet av insentiver fra

blant annet Verdensbanken.

- Konspiratorisk

Marsteintredet går ikke uten videre

med på Garcias påstand om at evalu-

eringen av lærere er et ledd i å priva-

tisere utdanningen.

- Det var veldig konspiratorisk, sier

han.

Forskeren minner om at både den

private og den offentlige skolen blir

underlagt evaluering. Samtidig ser han

at de offentlige skolene kan komme

dårlig ut av evalueringene:

- Den offentlige skolen er under-

finansiert i utgangspunktet. Dermed

blir ikke resultatene like bra som i de

private institusjonene, fortsetter Mar-

steinstredet.

Førsteamanuensen understreker

at Latin-Amerika er en svær region

hvor det foregår prosesser i flere

retninger, og peker på at Ecuador og

Costa Rica satser veldig på offentlig

utdanning.

Han framhever at statlige skoler

minsker forskjellene mellom folk i

regioner med store sosiale ulikheter.

- Når skolene privatiseres, får de

som står lavest på rangstigen, enda

færremuligheter, sier Marsteinstredet,

og viser til at de private institusjonene

ekskluderer en stor del av befolknin-

gen.

- Konsekvensene av privatiseringen

er i hvert fall ikke utjevnende, konklu-

derer Marsteintredet.

Flere regjeringer

i Latin-Amerika tar til orde for å gjøre utdanning til butikk, på bekost-

ning av den offentlige skolen, hevder Combertty Rodriguez Garcia, leder av Education

international EIs regionkontor i Latin-Amerika.

FOTO

INGERSTENVOLL