Utdanning nr. 11

14 |

UTDANNING

nr. 11/5. juni 2015

Da rulles nemlig

kunnskapsminister Torbjørn

Røe Isaksens (H) prestisjeprosjekt ut på norske

universiteter og høgskoler. Alle nye lærere skal

bli mastere.

– Tilbudet om en master med mye pedagogikk

i faget var avgjørende for at jeg søkte meg hit, sier

Susanne Iversen (23), som begynte på masterpro-

grammet rett etter videregående.

Ti år eldre Knut Vidar Hansen kom inn i yrket

langs en helt annen vei. Han startet som bilmeka-

niker på hjemstedet Kåfjord i Troms.

– Jeg fikk stadig høre at jeg er så flink til å lære

bort. «Du bør bli lærer», sa flere. Etter åtte år som

bilmekaniker var jeg egentlig lei. Jeg søkte og kom

inn, forteller Knut Vidar og smiler lurt bak bril-

leglassene.

Jaja ble til oj!

Da Kåfjord-gutten la vekk skiftenøkkelen og krøp

fram fra løftebukken for godt, var det mange som

sa til ham «jaja, lærer ja», da han fortalte om valget.

– Men forklarte jeg etterpå at jeg skal bli lærer

med master, ble «jaja» byttet ut med et «oj!». Jeg

er ikke i tvil om at masteren hever læreryrkets

status, sier Knut Vidar Hansen.

Vi sitter inne på lærerutdanningen ved Uni-

versitetet i Tromsø. Her har studentene hatt sitt

andre hjem de siste fem årene. Dialogseminar har

vært avløst av opplæring i forsknings- og utvi-

klingskompetanse, undervisning i profesjonsfag,

forberedelser til praksis, diskusjon om praksis,

evaluering av praksis og samtaler rundt praksisen.

Programmering og kommunikasjon

I mai i år leverte de første studentene master-

oppgavene i det integrerte femårige masterpro-

grammet for grunnskolelærere trinn 1–7 og 5–10.

Susanne Iversen skrev om problemløsning i pro-

grammering, mens Knut Vidar Hansens oppgave

var knyttet til den matematiske kommunikasjo-

nen i klasserommet.

– I 2008 søkte vi om å få starte et femårig mas-

terprogram. I 2009 ble søknaden innvilget. I 2010

var vi i gang, sier Rachel Elise Jakhelln, som er

førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø, og

som også leder Senter for fremragende utdanning

(SFU) i Tromsø.

Bakgrunnen var blant debatten om ny grunn-

skolelærerutdanning, GLU.

– Vi var enige om at vi trengte større faglig for-

dypning, større integrasjon av fagdidaktikk og en

mer grundig praksis. Samt lærere som kan være

med på å utvikle norsk skole i en ny vitenskapelig

tradisjon, sier Wenche Jakobsen, universitetslektor

og prorektor i utdanning og kvalitet ved Universi-

tetet i Tromsø til Utdanning.

Nye karrièreveier

Hun viser til at altfor mange lærere forlater yrket.

– Vi trenger flere karrièreveier for norske

lærere enn bare lederstillinger. Det er også i tråd

med regjeringens politikk, at forskningskompe-

tanse hos lærere kan brukes til noe langt mer. Her

må skoleeier og skoleledere kjenne sitt ansvar og

utnytte masternes kompetanse knyttet til FoU-

arbeid, sier hun.

Jakobsen er fornøyd med lavt frafall på master-

utdanningen.

– Det er lavere enn landsgjennomsnittet. Det er

10 prosent på 1-7, noe større på 5-10, men likevel

lavt, sier hun.

Ukjent terreng

Universitetet i Tromsø har valgt en integrert

master i samarbeid med universitetsskoler. Det

innebærer at fag, fagdidaktikk og praksis i uni-

versitetsskolene er koblet sammen gjennom hele

studieløpet både strukturelt og i innhold.

Foreløpig er løpet ikke lagt for det eksakte inn-

holdet i masteren fra 2017.

Men Rachel Jakhelln, som sitter i rammeplan-

utvalget som på oppdrag fra Kunnskapsdeparte-

mentet utreder masterutdanningen, tror den kan

bli ganske lik modellen i Tromsø.

Snart skal alle lærerstudenter

bli

mestere i læring

Susanne Iversen og Knut Vidar Hansen er helt ferske

mastere i lærerutdanning fra Universitetet i Tromsø.

I 2017 kommer alle andre lærerstudenter etter.

TEKST

MarianneRuud |

mr@utdanningsnytt.noogogWe

ncheSchjønberg |

ws@utdanningsnytt.no

ILLUSTRASJON

EgilNyhus

Krav om

mastergrad

• Fra 2017 blir

grunnskolelærer-

utdanningene femårige

mastergradsutdannin-

ger for alle.

• Fra 2016 skjerpes

kompetansekravene i

norsk, matematikk og

engelsk i grunnskolen.

Grunnskolelærere må

ha minst 30 studie-

poeng i sitt basisfag,

mens ungdomsskole-

lærere må ha minst 60

studiepoeng.

• En kartlegging fra

2014 viser at 38.500

av dagens lærere

ikke oppfyller kom-

petansekravene i

matematikk, norsk og

engelsk. Lærere som

ikke oppfyller de nye

kompetansekravene

fra 2016, må på sko-

lebenken. Videreut-

danningen skal være

gjennomført i løpet av

en tiårsperiode.

Hovedsaken

MASTERGRAD