Utdanning nr. 11

17 |

UTDANNING

nr. 11/5. juni 2015

«Mer utdanning

er ikke svaret

på alt.»

Trond Giske (Ap)

leder i kirke-,

utdannings- og

forskningskomiteen

på Stortinget

er det frykt for mange midlertidige, dersom skolene ikke

kan tilby fulle stillinger.

– Denne frykten deler KS. Her kan vi stå over-

for en rekke praktiske problemer på den enkelte

skole. Det har vi videreformidlet til departemen-

tet, sier Barlindhaug.

Kunnskapsministeren synes ikke han tar mun-

nen for full.

– Dette blir et omfattende løft. Men det er helt

nødvendig, sier Isaksen.

– Grunnskolen har ti fag, men kompetansekravene

innføres i tre. Hva med de sju andre fagene?

– Jeg er villig til å diskutere innføring av kom-

petansekrav i andre fag også. Det sa jeg senest

under en debatt i Stortinget nå i mai. Personlig

mener jeg det bør stilles kompetansekrav i alle fag.

– Statistisk sentralbyrå anslår at det vil mangle 38.000

lærere i 2025. Samtidig vil du slå sammen og legge ned

institusjoner som gjør at færre vil kunne tilby lærerutdan-

ning. Hvordan henger det sammen?

– Vi har ikke foreslått nedlegginger. Men Norge

har ikke behov for 24 lærerutdanningsinstitu-

sjoner som tilbyr det samme. En desentralisert

struktur i høyere utdanning er viktig for å sikre

rekruttering av kvalifisert arbeidskraft landet

rundt. Men vi skjerper nå kravene som stilles til

institusjonene, og da er det ikke sikkert at alle

fagmiljøene vil tilfredsstille dem. Det betyr at de

enten må samarbeide med andre, eller kanskje

bare kan gi tilbud om deler av en utdanning, sier

kunnskapsministeren.

– Videreutdanning er ikke svaret på alt

Trond Giske (Ap), leder for kirke-, utdannings- og

forskningskomiteen, er usikker på om regjeringen

velger de rette grepene.

– I Politisk kvarter på Nrk P2 sa du: «Jeg har ikke hørt

lærerne si at hvis jeg bare hadde hatt et par studiepoeng

til, så ville jeg taklet den eleven.» Hva mente du med det?

– Det lærerne først og fremst etterlyser, er

mindre byråkrati, mer tid til å følge opp elev-

ene i klasserommet. Regjeringen hevder at svake

læringsresultater skyldes at lærerne ikke er godt

nok kvalifisert. Derfor er etter- og videreutdan-

ning nå svaret på alt. Men jeg er slett ikke sikker på

at det er den rette analysen, sier Giske til Utdan-

ning.

Han sier det er på tide at regjeringen lytter til

dem som jobber i skolen og hører hva de etterspør.

– Arbeiderpartiet er ikke motstandere ver-

ken av mastergradsutdanninger eller av etter- og

videreutdanning for lærere. Men mer utdanning

er ikke svaret på alt, sier han.

Får støtte fra Utdanningsforbundet

Utdanningsforbundet støtter innføring av fem-

årige mastergradsutdanninger og skjerpede krav

til lærerkompetanse, men er imot innføring av

karakterkrav i flere fag for å komme inn på lærer-

utdanningene.

– Utdanningsforbundet har krevd mastergrads-

utdanninger for grunnskolelærere i flere år. Vi

støtter også den foreslåtte forskriftsendringen som

stiller krav til at lærere har kompetanse i de fagene

de underviser i, sier Brit-Helen Russdal-Hamre i

Utdanningsforbundets sentralstyre.

Forskriften om skjerpede kompetansekrav er nå

på høring. Høringsfrist var 26. mai. Endringen for-

skutterer en foreslått endring i opplæringsloven,

en lovendring Stortinget ennå ikke har behandlet.

Bakgrunnen er at Isaksen ønsker skjerpede krav

allerede fra 2016.

– I første omgang stilles det kompetansekrav i norsk

inkludert samisk og tegnspråk, samt matematikk og

engelsk. Frykter du at andre fag neglisjeres?

– Ett sted må man begynne, og da synes jeg at

det er fornuftig å starte med disse tre skriftlige

fagene. Men personlig mener jeg at det bør innfø-

res kompetansekrav i alle fag lærerne underviser i.

Det Russdal-Hamre er bekymret for, er finan-

sieringen av alle reformene.

– Den etter- og videreutdanningen lærerne tar

i dag, gjennomføres ofte på fritiden. Når depar-

tementet nå vil innføre nye obligatoriske krav til

kompetanse, forventer vi at staten fullfinansierer

reformen.

Bekymret for kapasiteten i

lærerutdanningene

Høgskolelektor Torunn Herfindal ved lærerutdan-

ningen på Høgskolen i Bergen er bekymret:

– Vi som er tilsatt ved lærerutdanningene,

arbeider allerede 47 timer i uka i snitt. For å kunne

gjennomføre egne forskningsprosjekter i tillegg til

undervisningen, er det vanlig å ta fritiden til hjelp.

Slik situasjonen er i dag, er høgskolene ikke rustet

til både å innføre nye mastergradsutdanninger og

samtidig kunne tilby nødvendig etter- og videre-

utdanning både til lærere og til egne ansatte.

– Dessuten er omtrent halvparten av dem som

arbeider på lærerutdanningene, over 50 år. Det

betyr at i samme tiårsperiode som reformene inn-

føres, skal halve staben byttes ut. Det bekymrer

oss virkelig, fastslår Herfindal.

Hun er dessuten kritisk til at noen fag settes på

vent og at det ikke stilles kompetansekrav i disse

fagene. Hennes eget fag, kroppsøvingsfaget, er ett

av dem.

Utdanningsforbundets tidligere leder Helga

Hjetland har ledet følgegruppa som har evaluert

grunnskolelærerutdanningene. Hun mener stu-

dentene også må få mulighet til å velge kristen-

dom, religion og livssyn, forming og mat og helse.

Ikke bare norsk, matematikk og engelsk.

Hun er også kritisk til manglende satsing på res-

surser til lærerutdanningene.

– Dessuten har vi bruk for lærere som tar mas-

tergrader innen pedagogikk og spesialpedagogikk,

i klasseledelse, fagdidaktikk eller begynneropp-

læring. Skolen trenger et mangfold av kompetan-

ser. Det må vi ikke miste av syne, sier hun.

Skolen trenger

et mang-

fold av kompetanser. Det

må vi ikke miste av syne,

sier Helga Hjetland.

FOTO

MARIANNERUUD