Utdanning nr. 11

16 |

UTDANNING

nr. 11/5. juni 2015

Hovedsaken

MASTERGRAD

gode lærere, men det er få som har råd til å ta seg

fri et helt år, sier Elisiv Kamsvåg Olsen, adjunkt

med opprykk.

Tøft for kontaktlærere

Flere av lærerne er inne på at etterutdanning er en

tøff oppgave, ikke minst for den som er frikjøpt i

en mindre brøk, men som fortsatt er kontaktlærer.

Temaer som distriktene og kårene for praktisk-

estetiske fag er også oppe i debatten ommasteren.

– Jeg er redd for at masterutdanningen vil gå

utover distriktene, at mange av masterne ikke vil

søke seg dit, at det kan bli for snevert. Men vi må

ikke glemme distriktene. Det kommer dugendes

mennesker derfra også, sier lærer Gunn T. Jacobsen.

– Studentene vegrer seg for å velge for eksempel

forming. De har ingen erfaring i det, og tar ikke

faget. Alt dreier seg om kjernefagene, engelsk,

norsk, matematikk. Hvor blir det av de kreative

fagene? spør Lisbeth Møller.

På lærerutdanningen er både Jakhelln og Jakob-

sen fullstendig klar over problemet.

– Vi har tilbud i praktisk-estetiske fag, men stu-

dentene etterspør ikke det. Det er bekymrings-

fullt. Men det har lenge vært en sentral og villet

politikk at det skal satses på kjernefagene, sier

Wenche Jakobsen.

Reformer på rekke og rad

Reformene i lærerutdanningene kommer nå i et

heseblesende tempo. Bakgrunnen er regjerin-

gens prestisjeprosjekt, «Lærerløftet» fra 2014. Fra

2016 kreves minst karakteren 4 i matematikk for

å komme inn på grunnskolelærerutdanningene.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vurderer

også å innføre tilsvarende karakterkrav i norsk og

engelsk, slik det står i regjeringens politiske platt-

form.

Regjeringen har innsett at et krav ommastergrad

for alle dagens lærere er umulig å gjennomføre.

For å kompensere for det foreslås obligatoriske

kompetansekrav i tre skriftlige fag fra 2016 for

dagens grunnskolelærere slik at de må ha minst

30 studiepoeng i sitt basisfag, mens ungdomssko-

lelærere må ha minst 60 studiepoeng. Det tvinger

tusenvis av lærere tilbake til skolebenken.

Prislappen på reformene ligger i milliardklassen.

– Det er bred politisk enighet om at skolen tren-

ger godt kvalifiserte lærere. Også KS og Utdan-

ningsforbundet støtter oss fullt ut i dette, sier

Isaksen til Utdanning.

– 38.500 av grunnskolens lærere oppfyller ikke kom-

petansekravet i de tre skriftlige fagene. Har høgskoler og

universiteter kapasitet til å videreutdanne alle som ikke

er kvalifisert?

– Skolen trenger lærere med kompetanse i de

fagene de skal undervise i. Derfor må dette videre-

utdanningsløftet gjennomføres. Det er ikke lærer-

nes skyld at de mangler denne kompetansen. Her

har tidligere regjeringer forsømt seg. Selv om de

nye kompetansekravene skal innføres fra 2016,

har vi satt en tidsfrist på ti år for å gjennomføre

dette, sier statsråden.

– Hvis så mange lærere skal videreutdanne seg samti-

dig som grunnskolelærerutdanningene utvides til fem år,

hvordan skal skolene da få tak i nok vikarer?

– Det er skoleeiers ansvar å skaffe kvalifiserte

lærere, sier Isaksen og spiller ballen over til KS.

KS forventer fullfinansiering

KS mener at statsråden gaper over for mye.

– Det påpeker vi i vår høringsuttalelse. Også

KS ønsker kvalifiserte lærere, men vi er usikre

på om de reformene som iverksettes nå, gir god

nok effekt på læringen, sett i lys av de enorme

beløpene som skal investeres. Vi lurer på om

også andre grep burde vært vurdert, sier Erling

Lien Barlindhaug, avdelingsdirektør for utdan-

ning i KS.

– Isaksen sier at KS må skaffe kvalifiserte lærere, mens

videreutdanningen pågår. Vil dere klare det?

– Jeg er enig i at KS har ansvaret for å skaffe

kvalifiserte lærere, men da regner jeg det som en

selvfølge at staten fullfinansierer alle disse refor-

mene, slik at det ikke går av kommunenes bud-

sjetter, fastslår han.

– Rektorer ved små skoler er bekymret for rekrutterin-

gen når de nye kompetansekravene innføres. Blant annet

Diskusjonen

om de nye

lærermasterne engasjerer

på lærerværelset i Tromsø.

Fra venstre Lisbeth Møller,

Gunn Jacobsen, Monica

Jacobsen, Elisiv Kamsvåg

Olsen. Lisbeth Møller

er blant annet engstelig

for de kreative fagenes

skjebne når det nå satses

så hardt på kjernefagene.

FOTO

WENCHESCHJØNBERG

Personalrommet

På Bjerkaker er det nå en kort spisepause for

lærerne som ikke må ut på inspeksjon. Matpak-

kene og strikketøyet kommer fram. I noen knappe

minutter dreies tema mot lærermasterne. Selv om

masterne er velkomne, går praten i en retning av

at mange lurer på hvordan det blir å få flere mas-

tere i lærerfaget. Noen lurer også på om de selv

bør ta etterutdanning, slik at de også blir mastere

i eget fag.

Men konklusjonen heller raskt mot at det kan

bli krevende. Å ta seg fri uten lønn er nokså utenk-

elig for de fleste med forpliktelser og unger og

boliglån. Og rektor Skogdal er klar på at det ikke er

rom for å frikjøpe lærere helt for at de skal kunne

ta mastergrad.

– Det har vi ikke kapasitet til i kommunen i dag,

sier han.

– Mange av oss sitter med store lån og har ikke

økonomi til å ta fri et år for å ta videreutdanning.

Det føles litt surt hvis det er sånn at masterne skal

tjene mer enn oss når de kommer ut. Vi trenger