14 / 60
14 |
UTDANNING
nr. 2/27. januar 2017
innholdet i fortellinger, sanger, leker, rim og regler.
– Vi fant fram konkreter som barna kunne
holde i hånda eller se på mens vi fortalte historier
også før snakkepakkene kom. De gjør det bare litt
enklere, sier hun.
Deretter blir Utdanning invitert med på sam-
lingsstund. Åse har fortalt barna hvorfor hun har
vært borte, og hva vi har snakka om.
– Opp med hånda alle som liker å leike, roper
derfor en gutt med det samme han ser fotografen
og journalisten.
Hendene fyker i været.
Samlingsstund er ikke leik, ifølge definisjo-
nen om leik som barnestyrt og barneinitiert. Men
ungene virker engasjerte og tilfredse.
I samlingsstund lærer Utdanning blant anna
siste nytt om Pulverheksa, hovedpersonen i den
kjente barnebokserien. Dessuten en ny gåte: Hva
gjør vi når vi går inn gjennom en port og ut gjen-
nom to? Tar på buksa!
– Hva lærer han nå? spør jeg Rune etterpå,
mens vi betrakter en liten toåring som baser med
en stor ball.
– Jeg synes det er mye morsommere å spørre
hva slags aktivitet han er i. Om han lærer eller
ikke, er ikke viktig for noen av oss. Slik han hol-
der på nå, trenger jeg ikke lære ham at han ikke
må skade seg, sier Rune.
Litt bak beundrer to andre barn en vakker spil-
ledåse. Her er det sterke opplevelser og håndfast
læring på en gang: Spilledåser skal sees på og lyt-
tes til, men ikke herjes med!
– Hva liker du best i barnehagen,
spør jeg akro-
baten som er ferdig med ballen og kommer for å
hilse.
– Spise mat, svarer toåringen kontant.
Hovedsaken
BARNEHAGENS INNHOLD
– Læring tar så stor plass i barne-
hagedagen at leikenmå flytte
på seg, sier Ragnhild Slettvold
Strømme.
Hun er pedagogisk leder
i Velledalen naturbar-
nehage i Sykkylven i Møre og Romsdal. Sist vår var
hun ferdig utdanna barnehagelærer fra Høgskolen
i Volda, og har også arbeida to år som barnehage-
assistent. Bacheloroppgaven hennes het «Barne-
hagen, den nye skulen?»
– Jeg valgte temaet fordi jeg følte vi var på en
uheldig vei dit. Samtidig lurte jeg på om jeg over-
dramatiserte. Men intervjuobjekta mine hadde
samme opplevelse sommeg, sier hun.
Forventningene om læring kommer fra kom-
mersielle aktører som selger læringsmateriell og
læringspakker, fra statlige og lokale myndigheter
og fra foreldra, ifølge Strømme.
– Hva slags læring er det de forventer?
– De tre intervjuobjektene mine tolka forvent-
ningene om læring som læring i fag. Sjøl ville de
i sterkere grad knytte det til utvikling. De ville
gå ved sida av barna og hjelpe fram og observere
utvikling hos barnet, og de syntes det burde være
læring god nok, sier Ragnhild Slettvold Strømme.
– Det sterke kravet om å knytte læring til fag
gjør at vi må ha opplegg hele tida. Det går ut over
frileiken, sier hun.
– For å tilfredsstille kravene om pedagogisk
læring, skal barna vite hva de lærer, og vi må
dokumentere hva de har lært. Husk at læring skal
inngå i alle elementene av barnehagedagen. Og jeg
er enig i at vi kan se læring i alt. Vi kan imidlertid
ikke planlegge frileik slik at vi er sikre på at det
gir konkrete og dokumenterbare læringsgevin-
ster. Derfor blir det kjærkomment å ta i bruk fer-
dig innkjøpt materiale som er retta inn mot klare
læringsmål.
– Bruker ikke barna frileik til å bearbeide inntrykk
og opplevelser?
– Jo, og det er slik jeg ønsker at det skal fungere
i barnehagen. Barna begynner tidsnok i skolen.
– Hvordan håndterer du balansen mellom leik og
læring i hverdagen?
– Jeg forteller og dokumenterer for foreldra hva
– Leikenmå flytte seg
Chris Andre Sanchez Gårdsø
har lært en ny gåte i samlingsstund hos Åse Bjerkely Volden.