Utdanning nr. 2 - 2017

16 / 60

16 | UTDANNING nr. 2/27. januar 2017
Hovedsaken
BARNEHAGENS INNHOLD
– Leik er barnestyrt
I 2013 uttrykte FNs barnekomité bekymring for at økte utdannings-
krav truer barns tid til leik. Dette gjelder både i rike og fattige land.
Barns leik er all oppførsel, aktivitet eller prosess satt i gang, styrt og
strukturert av barna sjøl. Den finner sted når og hvor mulighetene opp-
står. Omsorgspersoner kan bidra til å skape miljøer for leik, men leik er
ikke-obligatorisk, drevet av indre motivasjon og foretatt for sin egen
skyld, snarere enn et middel til et mål. De viktigste kjennetegna ved leik
er moro, usikkerhet, utfordring, fleksibilitet og ikke-produktivitet. Leik
er essensielt for fysisk, sosial, kognitiv, emosjonell og åndelig utvikling,
ifølge FN.
Les hele kommentaren her:
tema/familie-og-barn/innsiktsartikler/fns-barnekonvensjon/
generelle-kommentarer-fra-fns-barnekomit/id573909/
Forskere
tviler på egne
resultater
Enigheten om innholdet i barnehagen framstår
som så sterk at forskerne lurer på om resulta-
tene er til å stole på.
Barnehagestyrerne opplever lite uenighet i
læringssynet mellom dem på den ene sida og bar-
nehageeiere, politikere og foreldre på den andre.
Det kommer fram i forskningsprosjektet
«Ledelse for læring». Prosjektet har engasjert
forskere fra Dronning Mauds Minne Høgskolen,
Universitetet i Bergen og Universitetet Nord.
– Ulikt læringssyn og uenighet om hvor
«skolsk» barnehagene bør bli, har prega barne-
hagedebatten. Derfor forventa vi en noe større
konflikt. Dette må vi bore mer i, sier professor
Kjell-Åge Gotvassli ved Nord universitet.
– Det vi spør oss, er om styrerne har utvikla en
slags unnvikelsesstrategi, en måte å komme rundt
konfliktene på, sier Gotvassli.
Et anna funn i undersøkelsen er hvordan ferdige
pedagogiske pakker blir brukt:
– Vi fant at 75 prosent av barnehagene brukte
ferdige pedagogiske pakker av ulikt slag fra ulike
leverandører. Det har vært ytra kritikk om at bar-
nehagene i for stor grad er passive mottakere av
slike pedagogiske opplegg, sier Gotvassli.
– Men det viser seg at bare 2,4 prosent av dem
som bruker slike pakker, bruker dem uten end-
ring, fortsetter han.
– De aller fleste låner ideen fra pakkene, men
endrer opplegget. 29 prosent lager hele opplegget
sjøl, og bevarer bare ideen, forteller han.
At styrerne oppfatter barnehagen som en
læringsarena for barn, kommer tydelig fram
i undersøkelsen. Leik og læring henger nøye
sammen.
– Men pedagogene har liten tro på voksenstyrte
og strukturerte læringssituasjoner. Det er læring
gjennom leik som gjelder, sier Gotvassli.
– Hva er det pedagogene vil lære barnehagebarna?
– De er svært lojale til rammeplanen. Det er nok
likevel viktig for den sterke lojaliteten at planen
setter rammer, ikke snevre instrukser, sier Kjell-
Åge Gotvassli.
– Å lære å leike, hører det med til det pedagogene
meiner de skal lære barna?
– Nei. Pedagogens ansvar er å ta vare på leiken
som en aktivitet som har en egenverdi i seg sjøl.
Ansatte kan bringe elementer inn i leiken. De er
imidlertid redde for at for mye innblanding kan
frarøve barna det initiativet som ligger i leiken,
sier han.
Barna setter ofte pris på voksenstyrte aktiviteter, konstaterer Supattra Noowong.
Her blir hun sjøl aktivisert av Martine Ekeberg.