Utdanning nr. 2 - 2017

15 / 60

15 |UTDANNING nr. 2/27. januar 2017
vi har gjort. Å vise fram aktiviteter er lett. Å doku-
mentere læringa i det, er ofte vanskeligere.
– Er det nok å si for eksempel at i dag har vi utnytta
det flotte regnværet til å leike mye med vann?
– Jeg hadde nok lagt til noe om at vi har lært
at steiner ikke flyter, eller noe slikt, sier Ragnhild
Slettvold Strømme.
Eierne påvirker
barnehageinnholdet
Intensjonene om innholdet i barnehagene
kan varieremye etter hvemsomeier dem.
«Å vise fram aktiviteter
er lett. Å dokumentere
læringa i det, er ofte
vanskeligere.»
Ragnhild Slettvold Strømme, pedagogisk leder
Slik konkluderer professor Kjetil Børhaug ved
Institutt for administrasjon og organisasjonsviten-
skap ved Universitetet i Bergen. Han har undersøkt
eiernes tilnærming til barnehagen som en plass
for læring som en del av forskningsprosjektet
«Ledelse for læring, utfordringer for barnehager
i Norge.»
– Eierne er stort sett enige om at den brede nor-
ske barnehagetradisjonen er utgangspunktet. Hva
de ønsker å vektlegge innenfor denne tradisjonen,
og hvordan de vil ha arbeidet i barnehagene orga-
nisert, er imidlertid ulikt, sier Børhaug.
I hvilken grad barnehagetradisjonen lar seg
forene med mer vekt på barns læring, er det også
ulike oppfatninger om.
– Hvordan grupperer de ulike eierne seg?
– Det rare er at de ikke grupperer seg. Det er en
tendens til at kommunale barnehager prioriterer
det skoleforberedende, og da særlig språkarbeidet,
høyest. Friluftsbarnehager er hakket mer populært
blant private. Den sterkeste tendensen er likevel
at det går i alle retninger. Det dannes ingen klare
mønstre der den type barnehager prioriterer slik
og den typen sånn, sier Børhaug og fortsetter:
– Eierne fordeler seg også på svært mange vari-
anter av hvordan de vil at barnehagene skal orga-
nisere og strukturere arbeidet. Og igjen er det ikke
mulig å se at like eiere stiller like krav.
– Vi ser eksempel på hierarkisk styring, der den
enkelte barnehagestyrer får klare instrukser. Og
vi ser eksempler på stor frihet for styrerne. Noen
eiere styrer gjennom å i gi barnehagene klare
rammer, men frihet til å fylle rammene, og andre
styrer ved å bygge et nettverk blant styrerne i
barnehagene de eier. Eierne kan styre dette nett-
verket, men styrerne kan også bli deltakere i et
styrende nettverk, sier han.
Trass alle ulikhetene sier alle eierne at de støtter
den nordiske barnehagemodellen med vekt på det
hele mennesket.
– Er eierne, med sine ulike prioriteringer, i ferd med å
avvikle den allmenndannende barnehagen?
Børhaug gir inntrykk av at det ikke finnes godt
nok sammenligningsgrunnlag til å konkludere om
dette:
– Før rammeplanen kom i 1995 kunne barne-
hagene formelt gjøre hva de ville. Men vi veit lite
om hvordan de brukte denne friheten didaktisk og
pedagogisk. Utdanninga til pedagogene var ganske
lik, og det kan godt hende at barnehagene i reali-
teten dreiv ganske likt, sier Kjetil Børhaug.
Bak Børhaugs konklusjoner ligger spørreliste-
svar fra 800 eiere. I tillegg har han studert grundi-
gere 15 ulike eiere, inkludert 6 kommuner.
>
Professor Kjetil Børhaug
ved Institutt for adminis-
trasjon og organisasjonsvi-
tenskap ved Universitetet
i Bergen.
FOTOKIRSTENROPEID