Utdanning nr. 21 - 2016

63 / 68

Rapporten er utarbeidet av Institutt for sam-
funnsforskning. Rapporten tar for seg hvordan
individer er vernet etter gjeldende rett mot hate-
fulle ytringer.1
Utredningen er interessant for personer som job-
ber i skole- og oppvekstsektoren, da både ansatte
og elever dessverre melder om å ha observert
eller selv opplevd hatefulle ytringer på internett.
I slike saker kan den som er utsatt for ytringene
ofte føle seg maktesløs, da det kan være vanske-
lig å reagere mot og kontrollere den aktiviteten
som foregår på internett.
Et viktig spørsmål som behandles i rapporten er
hvor grensen går mellom hatefulle ytringer som er
ulovlige og uønskede ytringer.
Svaret på dette har sammenheng med hvor gren-
sene for ytringsfriheten går. Utgangspunktet er
at den enkelte har en vid ytringsfrihet og at det er
unntakene fra ytringsfriheten sommå begrunnes.
Begrepet «hatefulle ytringer» brukes ofte i vid
forstand om ytringer som uttrykker hat overfor
andre mennesker. Den strafferettslige forståelsen
av begrepet hatefulle ytringer er imidlertid snev-
rere. For det første gjelder dette for hvilke grup-
per eller interesser som er vernet, men også for
hva som skal til for at ytringen skal kunne regnes
for å være så krenkende at den er straffbar. Det er
videre begrenset gjennom det såkalte legalitets-
prinsippet hvor vidt et straffebud kan tolkes. Det
skal komme klart frem av lovbestemmelsen hva
som er straffbart, noe som igjen setter begrens-
ninger for hvilke ytringer som kan rammes, jamfør
blant annet Grunnloven paragraf 100.
Straffeloven paragraf 185 verner mot diskrimi-
nerende og hatefulle ytringer som fremsettes
offentlig eller i andres nærvær på grunn av noens
hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
religion eller livssyn, homofile orientering eller
nedsatte funksjonsevne. Bestemmelsen gjelder
for ytringer som fremsettes i offentligheten eller i
andres nærvær, som også omfatter plattformer på
internett og i sosiale medier. Det vil være avgjø-
rende om ytringen er fremsatt på en måte som
gjør den egnet til å nå et større antall personer.
Ytringen må videre kunne ramme en av de vernede
gruppene som nevnt over. Ytringen må for det
tredje være hatefull eller diskriminerende, den må
innebære «å true eller forhåne noen, eller fremme
hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen».
Kjernen i bestemmelsen er ytringer som kan
forstås som trusler om eller oppfordringer til å
utsette personer for ulovlige handlinger, på grunn
av deres tilhørighet i en av de vernede gruppene.
For å vurdere dette må meningsinnholdet i ytrin-
gen tolkes, der det blant annet må ses på i hvilken
kontekst ytringen er fremsatt, hvordan ytringen
stiller seg i forhold til hensyn som begrunner
Hatefulle ytringer på internett –
når er det ulovlig?
Lov
og
rett
Mona Mjøen McKiernan |
Advokatfullmektig i Advokatfirma Raugland
«Mange opplever ytringer om
seg selv på internett som ikke
nødvendigvis omfattes av
straffelovens regler om
hatefulle ytringer, men som
fullt ut kan oppleves som
svært belastende for den
det gjelder.»
FOTOINGERSTENVOLL
63 | UTDANNING nr. 21/9. desember 2016
Juss
Nylig ble det utgitt en rapport
om hatefulle ytringer og
hatkriminalitet på internett.
ytringsfriheten, grovheten i ytringen, hvor konkret
ytringen er, og om den oppfordrer til vold eller
andre krenkelser. For at ytringen skal være straff-
bar stilles det også som ellers i strafferetten et
krav om skyld, som jeg ikke vil gå nærmere inn på
her. Individer kan også være vernet mot hatefulle
ytringer gjennom andre bestemmelser i straffelo-
ven og i diskrimineringslovverket.
Mange opplever ytringer om seg selv på internett
som ikke nødvendigvis omfattes av straffelovens
regler om hatefulle ytringer, men som fullt ut
kan oppleves som svært belastende for den det
gjelder. Hva gjelder arbeidstakere som blir utsatt
for netthets, vil det være sentralt at arbeidsgi-
ver iverksetter tilstrekkelige tiltak, både for å
forebygge at det oppstår, og for å ha tilstrekke-
lige verktøy for å kunne håndtere saker som kan
oppstå.
1.