Utdanning nr 21 - 2014

24 / 68

24 | UTDANNING nr. 21/12. desember 2014
Reportasje
Derfor foreslår vi flere tiltak i Arbeiderpartiets
alternative statsbudsjett for 2015.
Partiet foreslår å øke lærlingtilskuddet, opp-
datere utstyret på yrkesfag, gi en grunnut-
danningspakke til yrkesfaglærere, innføre en
stipendiatordning for fagarbeidere, skaffe yrkes-
faglærere og instruktører flere hospiteringsplas-
ser, opprette et nasjonalt fagskoleråd og opprette et
pilotprosjekt for å bedre adgangen til å ta fagbrev.
– Hvilke andre grep må gjøres?
Støre: Det må skaffes flere læreplasser, og vi må
bruke like mye penger på en elev på yrkesfag som
en elev på studiespesialiserende. Vi foreslår også en
ny handlingsplanmot sosial dumping. For mødre og
fedre vil ikke sende 16-åringen til en arbeidsplass
der det råder kriminalitetslignende forhold.
I sin opposisjonstilværelse har Støre reist rundt
og samlet kunnskap.
Støre: På Hammerfest videregående skole er
det nå kø for å komme inn på mange fagutdan-
ninger. Grunnen er at gassanlegget på Melkøya er
helt avhengig av fagarbeidere framover. Jeg besøkte
Jotun i Sandefjord. Fabrikken setter av 25 læreplas-
ser årlig med god oppfølging av lærlingene og satser
på forskning. Men det gjorde også inntrykk på meg
å møte 21 år gamle helsefagarbeidere på Stavanger
sykehus somkan se frammot fire 25-prosents stil-
linger. Sjansene for at disse ungdommene vil velge
seg bort fra helsefagene, er store.
– Teorikrav må ikke reduseres
Bals: Det er interessant at når en tømrermester
skriver innlegg i Morgenbladet, bidrar det til en
offentlig debatt om yrkesfagene. For det er grunn
til bekymring. Én ting er at foreldre uten yrkesfag-
lig bakgrunn fraråder barna sine å velge yrkesfag.
Det nye er at også fagarbeidere fraråder barna sine
å velge en praktisk utdanning. Vi er i ferd med
å stenge døra for unge som ønsker seg et rikt og
morsomt arbeidsliv som fagarbeidere, unge somvil
trives bedre på en byggeplass eller et sykehjem enn
bak et skrivebord.
– Bør andre yrkesgrupper undervise i skolen?
Støre: Skolen skal ha integritet, og undervisnin-
gen skal ikke foregå på næringslivets premisser.
Men praktiseres dette for strengt, får vi en kort-
slutning. For alle skal ut i arbeidslivet. Da mine
tre barn deltok på arbeidsuke, tenkte jeg: «Hva
fikk de nå igjen for dette?» De makulerte papir
i bakgården eller utførte budtjeneste. La heller
lærere besøke bedrifter, og la folk fra ulike yrker
undervise i skolen. Da jeg studerte i Paris, kom det
forelesere fra arbeidslivet og delte sine erfaringer
med oss. I tillegg til kunnskapene vi fikk fra den
faste staben var det nyttig.
– Er yrkesfagene blitt for teoretiske?
Støre: Jeg har ingen tro på å slå av på teori- og
kompetansekravene i yrkesfagene. Manualene en
håndverker må lese for å gjøre en teknisk installa-
sjon, er avanserte og ofte på engelsk. Du kan ikke
la Google ta slike oversettelser. Men måtene elever
lærer engelsk og matematikk på, kan være ulike.
Som Jonas sier, i stedet for å kalle elever teorisvake,
bør vi heller kalle dempraksissterke. Spill på yrkes-
fagelevenes sterke sider i teoriundervisningen.
Bals: Teorifagene må yrkesrettes. Jeg møtte to
fellesfaglærere i Bergen nylig. De fortalte at de var
dypt skeptiske til yrkesretting da de ble rådet til
å komme seg ut i bedrift for å orientere seg. Men
etter å ha prøvd metoden, er de blitt mye bedre
lærere. I tillegg tar de med elevene ut i bedrift og
har mattetimene der.
«Teori-
fagene må
yrkesrettes.»
Jonas Bals
Tømrermester Ole
Thorstensen har skapt
sterk debatt etter sin
kronikk i Morgenbladet om
yrkesfagenes anseelse.
FOTOMARIANNERUUD
- Jeg nærmest smuglet
høvelbenkene tilbake etter
at de ble stuet vekk da L
97 og satsingen på kunst
og design kom. Det fortalte
kunst- og håndverkslærer
Arne Olav Walbye ved
Søndre Land ungdomsskole
til Utdanning i 2012 i
forbindelse med innfø-
ringen av nye valgfag på
ungdomstrinnet.
ILL.FOTOTOM-EGILJENSEN