16 / 60
16 |
UTDANNING
nr. 11/6. juni 2017
Hovedsaken
DEN DIGITALE SKOLEN
– Noen skoler
er helt analoge, mens andre er digi-
tale. Det er helt tilfeldig og avhengig av den enkelte
lærers digitale kompetanse, sier Heidi Arnesen
Austlid, administrerende direktør i IKT Norge.
IKT Norge er en interesseorganisasjon for IKT-
næringen.
Arnesen Austlid mener det er skoleledernes
ansvar å sørge for at utdanningen blir bedre på
det digitale området.
– Man kan ikke legge dette ansvaret på den
enkelte lærer, slik det er i dag. Dette må settes i
system, slik at det ikke blir bingo og tilfeldigheter
som avgjør om elevene får god digital kompetanse
eller ikke, sier Austlid Arnesen.
Lærere og barnehagelærere må få bedre opplæ-
ring i IKT, mener hun.
– Skolelederne må sørge for at lærerne har digi-
Terje Pedersen
er 41
år og har jobbet ved
Rothaugen 12 år. Han
har lærerskole fra
Sogndal og har også
studert ved Pacific
Lutheran University i
USA. Han underviser i
engelsk, samfunnsfag
og kroppsøving.
Linn-Merethe
Kibsgård Godfrey
er 40 år og har
jobbet 10 år på
Rothaugen skole.
Hun har mellomfag i
nordisk og tysk samt
praktisk-pedagogisk
utdanning.
Anne-Marit Selstø
Rathke
er 27 år. Hun
ble ferdig utdannet
våren 2012 og jobbet
først et halvt år på
Ulsmåg barneskole, før
hun begynte ved Rot-
haugen januar 2013.
Hun underviser i mate-
matikk og naturfag.
Fakta om lærerne
De tre lærerne vant Det Norske Videnskaps-Akademis Lærerpris for 2017.
I begrunnelsen het det:
«Prisvinnerne setter eleven i sentrum og stimulerer til at elevene kan engasjere
seg best mulig.
Lærerne arbeider for at elevene skal få et personlig forhold til skolehverdagen.
De legger til rette for elevdemokratiet i gjennomføring, evaluering og utvikling
av fagtilbudet.
Prisvinnerne har fag- og profesjonsfellesskap med tette bånd og respekt, med
interesse og deltagelse i de andre faglærerne sine områder.»
– Tilfeldig om el
Elevene i Norge får ulik utdannelse,
basert på hva læreren har av digitale
ferdigheter, mener IKT Norge.
Norske skoler har digitale verktøy, men ikke
alle vet hvordan de skal bruke dem, mener
forsker Marte Blikstad-Balas.
– I Norge
har vi dessverre, i likhet med mange
andre land, vært altfor opptatt av å skaffe mest
mulig utstyr i klasserommene, og vi har snak-
ket mindre om hva utstyret skal brukes til, sier
Blikstad-Balas.
Hun er førsteamanuensis ved Institutt for
lærerutdanning og skoleforskning ved Universi-
tetet i Oslo.
Hun mener mangelen på digital kompetanse
har ført til store variasjoner mellom skolene.
– Noen skoler bruker digitale verktøy mye og
til mange ulike faglige aktiviteter. Andre steder
blir laptopene kanskje stående i et skap. De store
forskjellene i hvordan skolene prioriterer digital
kompetanse, bekymrer meg, sier Blikstad-Balas.
Mange bruker bøkene
Blikstad-Balas har holdt kurs for lærere i digital
– Mer opptatt av data