Utdanning nr. 11 - 2017

17 / 60

17 | UTDANNINGnr. 11/6. juni 2017
Lærere bør bruke både digitale hjelpe-
midler og den tradisjonelle blyanten,
mener Iris Hansson Myran ved Skrive-
senteret i Trondheim.
– Noen lærere dropper blyanten. Det er jeg
skeptisk til. Vi er ikke blitt så digitale at vi
ikke trenger å kunne skrive for hånd, sier Iris
Hansson Myran, seniorrådgiver ved Skrive-
senteret i Trondheim.
Myran mener IKT er et viktig supplement i
undervisningen.
– Det bør ikke være enten blyant eller
digitalt. Elevene lærer mest når de jobber
med et emne fra ulike innfallsvinkler, og her
er det digitale viktig, sier Myran.
Digitale lærebøker og hjelpemidler gjør
undervisningen mer variert, påpeker hun.
– Jeg tror kanskje vi har vært litt for opp-
tatt av læreboka og forholdt oss litt for mye
til den. Så lenge man følger læreplanen, er
det ikke så viktig hvor informasjonen kom-
mer fra, sier Myran.
Likevel er det én ting hun mener ikke kan
digitaliseres. Og det er håndskriften.
– I 2006 var det en forsker som spådde at
vi i 2016 ikke kom til å ha håndskrift og bly-
anten lenger. Dit er vi ikke kommet, og jeg
tror at det å kunne skrive for hånd fortsatt
er viktig, sier hun.
Myran mener blant annet at det er natur-
lig for små barn å bruke blyanten som
redskap.
– Tegning og skribling for hånd er en
naturlig uttrykksform for de minste. Senere
i livet er det godt å mestre skrift, enten det
er for å ta enkle notater, huskelister eller
kort, sier hun.
Elevene trenger
både tastatur
og blyant
ven får god digital kompetanse
tal, pedagogisk trygghet, sier Arnesen Austlid.
Undersøkelser IKT Norge har gjort, viser at de
yngste og eldste lærerne er minst trygge på bruk
av IKT i undervisningen.
– Det at også de unge er usikre på sin egen
kompetanse, viser at lærerutdanningen bør legge
større vekt på bruk av digitale løsninger og gjøre
lærerne trygge på bruk av IKT. I tillegg må lærere
tilbys etter- og videreutdanning på dette området,
mener Arnesen Austlid.
IKT Norge mener at digital kompetanse og digi-
tal dømmekraft må være integrert i all utdanning
og læring.
– Utdanningsinstitusjonene kan bruke tekno-
logien mye mer. Bruk av digitale læremidler vil
styrke elevene, i alle fag og på alle nivå, fordi det
gir mulighet for tilpasning til hver enkelt elevs
nivå, sier Arnesen Austlid.
Hun vil likevel presisere at læreren ikke mister
sin plass til teknologien.
– Læreren er den viktigste i klasserommet, og
det kommer han og hun til å fortsette å være, men
teknologien er et hjelpemiddel, sier hun.
Iris Hansson Myran, seniorrådgiver ved Skrive-
senteret i Trondheim.
FOTO PETERMØRK
tstyr enn hva det skal brukes til
kompetanse, og hun mener skolen bør bli mer
opptatt av hvordan man kan bruke digitale verk-
tøy.
– Det forskningen er veldig tydelig på, er at
hvordan utstyr brukes, er langt viktigere for
læringsutbytte enn hva slags utstyr det er. I noen
klasserom vil iPad og mobil funke kjempebra, i
andre ikke. Det er helt avhengig av hva slags opp-
gaver elevene skal gjøre og hvordan teknologien
forankres i fagene, sier Blikstad-Balas.
I dag brukes både bøker og digitale verktøy i
skolen.
– Forskningen viser at lærebøker generelt er
mye brukt fremdeles, både i barneskolen, ung-
domsskolen og i videregående. Men samtidig ser
vi at lærerne bruker stadig flere nettbaserte res-
surser i tillegg, sier hun.
Det er forskeren fornøyd med.
– Jeg synes jeg det er svært bra, fordi det å for-
holde seg til flere kilder enn bare lærebok er helt
avgjørende, uansett hvor god boka er, sier Marte
Blikstad-Balas.
Marte Blikstad-Balas,
førsteamanuensis ved
Universitetet i Oslo.
FOTOUIO
Heidi Arnesen Austlid,
administrerende direktør i
IKT Norge.
FOTOPRIVAT