Utdanning nr. 11 - 2017

7 / 60

7 | UTDANNING nr. 11/6.. juni 2017
Ordforslag
skal hjelpe
dyslektikere
Dysleksi Videregående skole
TEKST PaalSvendsen |
Nesten 65.000 elever startet sin
videregående opplæring første gang
høsten 2011. Fem år senere hadde
73 prosent av disse elevene fullført
og oppnådd studie- eller yrkeskom-
petanse. Dette er en økning på over 3
prosentpoeng sammenlignet med det
første kullet som begynte i videregå-
ende etter innføringen av Kunnskaps-
løftet i 2006, viser tall fra Statistisk
sentralbyrå, ifølge NTB.
– Frafall i skolen er en av våre stør-
ste utfordringer. Jo flere som fullfører
videregående skole, jo færre risikerer
vi at havner på Nav. Derfor er dette
gode nyheter både for den enkelte
elev og for Norge, sier kunnskapsmi-
nister Torbjørn Røe Isaksen (H) ifølge
departementets nettsider.
Kvinner gjennomfører i noe større
grad enn menn. 78 prosent av de 31.385
kvinnelige elevene besto videregående
skole i løpet av fem år. Blant de mannlige
elevene gjennomførte 68 prosent vide-
regående skole i løpet av fem år.
Finnmark er fortsatt fylket med
lavest andel elever som fullfører med
studie- og yrkeskompetanse, men
gapet til de andre fylkene minker. Av
dem som startet på videregående i
2006, hadde knapt 50 prosent av elev-
ene i Finnmark fullført studie- eller
yrkeskompetanse fem år senere,
rundt 20 prosentpoeng lavere enn i
landet samlet sett. For 2011-kullet i
Finnmark hadde andelen gått opp til
over 64 prosent.
– Regjeringen har i hele perioden
jobbet målrettet for å hindre frafall.
Innsatsen har gitt resultater. Vi ser nå
at det jobbes mer systematisk i fyl-
kene for å få flere elever til å fullføre,
og skolene rapporterer at de i langt
større grad enn før jobber for at alle
kan bestå videregående opplæring,
sier Røe Isaksen.
– Uro blant en del lærere
– Det er all grunn til å være fornøyd
med at statistikken viser at flere
elever gjennomfører og består videre-
gående opplæring, sier Thom Jambak i
Utdanningsforbundets sentralstyre.
Han tror ikke det er en enkelt årsak
til at statistikken nå viser bedre tall,
men skulle gjerne visst om summen av
nasjonale satsinger, som for eksempel
Gnist, kan være årsaken.
– På den annen side er det uro blant
en del lærere i videregående som
forteller oss at det er et høyt press
på gjennomføring og stykkprisfinan-
siering. Derfor føler mange lærere
seg presset til å sette en karakter, på
tross av at de ikke har grunnlag for
det. Om det skjer i et slikt omfang at
det virker inn på frafallsstatikken, vet
vi ikke, sier Jambak.
Flere fullfører
V
Andelen elever som fullfører videregående innen fem år, har økt til 73 prosent i
løpet av de siste årene.
Færre elever
faller fra videre-
gåendeløpet.
ARKIVFOTO ERIKM.SUNDT
Nå får danske elever som
lider av dysleksi lov til å
bruke ordforslagsprogram
under prøver i dansk rett-
skrivning.
TEKST PaalSvendsen |
Evalueringen av ordningen som
startet opp i 2014, viser at
ordforslag kan hjelpe elever
med dysleksi uten at de får en
fordel i forhold til andre elever.
Derfor har undervisningsminis-
ter Merete Riisager bestemt at
ordningen skal gjøres perma-
nent, skriver .
Evalueringen er gjort blant
elever i 9. klasse og viser at
elever med dysleksi scorer
3 til 8 flere poeng (av totalt
90) med bruk av ordforslags-
program. Disse elevene når
imidlertid ikke opp til nivået til
andre elever.
– Ved å gjøre forsøket per-
manent sikrer vi at en ordblind
elev får bruke det hjelpemidlet
eleven er vant til å bruke, sier
Riisager til , Undervis-
ningsministeriets nettsted.
I Norge brukes programmene
LingDys og Textpilot mest
blant norske dyslektikere, og
de gir ordforslag. Programmer
får elevene også bruke på prø-
ver og eksamen.
– Slik får elevene i størst
mulig grad kompensert for
sine vansker og stiller på likest
mulig linje med andre elever,
sier generalsekretær Caroline
Solem i Dysleksi Norge til
Utdanning.