Utdanning nr. 11 - 2017

9 / 60

9 | UTDANNING nr.11/6. juni 2017
Aktuelt navn
Nære og tette bånd mellom lærer og elev er
argumentet for at klasserommet ble definert
som et privat område i forarbeidet til Ånds-
verkloven fra 1961. Hvorfor meiner du dette
ikke bør gjelde lenger?
Ingen er på skolen av private grunner. Læreren er
på jobb. Elevene er der fordi de må. Klasserommet
er ikke en privat sfære, sjøl om det naturligvis er
et mål med god kontakt mellom dem som er der.
Bakgrunnen for å kalle klasserommet privat ligger
i at dramatiske verk har en egen beskyttelse i Bern-
konvensjonen, som vi kan kalle åndsverklovenes
internasjonale grunnlov. Ved å kalle klasserommet
privat ble det mulig å vise film i klasserommet uten
å ha tillatelse fra opphavsrettshaverne.
Hvor mye taper Kopinor på at skolene kan vise
film uten å betale for opphavsrett?
Ingenting! Det er organisasjonen Norwaco som iva-
retar filmfeltet, ikke vi. Vi kan se for oss at noen i
framtida vil ønske å få flere områder, også våre, inn
under klasseromsregelen, men det er svært hypo-
tetisk. Poenget er at dette er unødvendig, fordi det
finnes enkle og greie måter å ivareta opphavsretten
på og fordi klasserommet ikke er privat. Likevel vil
Kulturdepartementet i forslag til ny lov ikke bare
beholde regelen om det private klasserommet. De
vil flytte den fra forarbeidene og inn i sjølve loven.
Er ikke det viktigste å rydde unna alt som kan
hindre oss i å stappe klasserommene fulle av
kunst og kultur, ikke hva som står i en lovtekst?
Det skal synges og spilles og leses i norske klasse-
rom! Vi har et enkelt regelverk som ivaretar opp-
havsretten uten at lærerne trenger å tenke på det.
Film kan uten problemer få tilsvarende regelverk.
Du får holde en skoletime for det norske folk.
Hva skal den handle om?
Hvis det er en time der jeg skal undervise, skal tit-
telen være «Opphavsretten, en menneskerett.» Har
du skapt noe, har du eiendomsrett til det du har
skapt. Dette er underkommunisert i skolen. Elev-
ene lærer kildekritikk som en del av digital kom-
petanse, men lite om opphavsrett.
Hvilken kjent person ville du hatt som lærer?
Da jeg var statssekretær i Kulturdepartementet i
2003, møtte jeg filosofiprofessor Arne Næss. Det var
på Peer Gynt-stevnet på Vinstra, og jeg hadde min
yngste sønn med. Å oppleve hvordan Næss snakka
med sjuåringen, gjorde at jeg ønska at jeg hadde
hatt ham som barneskolelærer.
Hvilke lag og foreninger er du medlem av?
Sist jeg talte, var det 19. Noen bare støtter jeg øko-
nomisk, men jeg har også sittet i mange styrer. Jeg
er medlem av både Norges Automobil-Forbund og
Framtiden i våre hender, det er kanskje paradoksalt.
Jeg er stolt over å være med i Frelsesarmeen, som
ser på kristen tro og sosialt arbeid som to sider av
samme sak. Men jeg bruker Armeen mest som en
menighet og deltar lite direkte i det sosiale arbeidet.
Hva gjør du for å redde verden?
Altfor lite. Jeg flyr for mye, både privat og i jobben,
og jeg gjør for lite for mennesker som har det vondt.
Men jeg tror ikke vi primært kan redde verden ved
å brette melkekartonger. De store problemene må
løses med politikk. Og jeg deltar i politikken som
medlem av Kristelig Folkeparti.
Yngve
Slettholm (61)
Hvem
Direktør for Kopinor,
organisasjon
for opphavsrett-
innehavere. Komponist.
Aktuell
Går imot at klasserom-
met defineres som
privat område i forslag
til ny åndsverklov.
– Ingen er på skolen
av private grunner
«Elevene lærer
kildekritikk som
en del av digital
kompetanse,
men lite om
opphavsrett.»
Yngve Slettholmvil ha slutt på at Kulturdepartementet kaller
klasserommet for et privat rom.
TEKST KirstenRopeid |
FOTO Kopinor