14 |
UTDANNING
nr. 19/14. november 2014
«Det er bedre med to reparatører
enn ingen reparatører.»
Pompel og Pilt, Reparatørene kommer! (TV-serien, 1969)
– Du blir litt svett i panna,
sier Stein Kjelland
Olsen, rektor ved Ski ungdomsskole i Akershus.
Rett før vinterferien i fjor fikk han en telefon. En
stresset kommunalsjef i Ski kommune meldte at
nå kommer Fylkesmannen. Nå kommer tilsynet.
– Det kjennes litt som inkvisisjonen kommer,
sier Olsen og smiler.
Én papirbit til
Landets 18 fylkesmannsembeter er statens hånd ut
i kommunene. De kontrollerer at lover blir fulgt. At
prosedyrene er i orden. Det er ikke lett å komme
gjennom et statlig tilsyn uten å få påvist lovbrudd.
Slikt blir det fort mediesaker av. Om sykehjem som
svikter. Kommuner uten orden i sysakene. Og sko-
ler som bryter loven.
I løpet av fire år skal over 500 skoler kontrol-
leres. Ifølge myndighetene bidrar det til at hver
skole har et tilbud som gir alle elever et forsvarlig
utbytte av opplæringen. I fjor gjennomførte fyl-
kesmennene i fire fylker prøvetilsyn ved en rekke
skoler. Ski ungdomsskole var én av de utvalgte.
I tre uker handlet rektor Stein Kjelland Olsens
arbeidsdager i stor grad om å tilfredsstille tilsyns-
myndighetens behov for dokumentasjon. Lærere
ble intervjuet av fylkesmannens folk. Spørre-
undersøkelser blant elevene. Skriftlige rutiner,
halvårsplaner, vurderingsskjemaer, utviklings-
samtaler, alt skulle dokumenteres. En anselig
bunke papir, som han kaller det. Etter én måned
kom fasiten.
Tre lovbrudd måtte rettes opp. Alle påleggene
begynte med at skolen må «implementere en
skriftlig rutine for ...». Nå er skriftlige rutiner inn-
ført på tre nye områder, og skolen har fått god-
kjentstempelet fra staten.
– Jeg blir likevel litt oppgitt over at måten å tette
avvik på, alltid er litt mer byråkratisering. En liten
papirbit til i bunken av papir, sier Olsen.
Han er ikke alene om å mene det.
Ingen nedgang i antall lovbrudd
Før var det mer overlatt til hver enkelt fylkesmann
hva som skulle føres tilsyn med i deres fylke. Nå
er grepet strammet betraktelig fra sentralt hold.
Felles nasjonale tilsyn er den nye vinen. Kunn-
skapsdepartementet avgjør da hva fylkesmennene
skal føre tilsyn med over hele landet.
Siden 2006 har det vært fem nasjonale tilsyn
med skolene. I forrige runde ble tilsynsperiodene
utvidet fra å være ettårige til å bli fireårige. I fire-
årsperioden 2010–2013 ble 269 kommuner kon-
trollert. 591 skoler hadde tilsyn med skolens arbeid
med elevenes psykososiale miljø.
Det ble påvist lovbrudd i over tre av fire skoler.
Utdanningsdirektoratet påpekte i en oppsum-
mering i 2009 at de nasjonale tilsynene viser
«svært høye avvik for kommunene og fylkeskom-
munene uten noen klar tendens til nedgang».
Staten slår altså gang på gang ned på lovbrudd i
kommunene. Men i neste runde er det like mange
lovbrudd og på’n igjen med å «implementere en
skriftlig rutine for».
– Man kan argumentere for at tilsyn er viktig.
De avdekker alltid avvik, en del av dem alvorlige.
Hvis antallet likevel ikke går ned over tid, indike-
rer det at tilsyn ikke fungerer til å redusere antall
avvik. Da må man spørre seg om det er effektivt,
sier Jan Erling Klausen, forsker ved Norsk institutt
for by- og regionforskning (Nibr).
Skrifter til rektor
Lærer Kristin Kurtz ved Ski ungdomsskole må
huske flere nye skriftlige rutiner etter at tilsyns-
myndighetene har sagt sitt. Hun har nylig gjen-
nomført utviklingssamtaler med elevene.
Reparere, regulere,
registrere …
Pulsen økte. Stressalarmen gikk. Uker med
ekstraarbeid lå foran rektor Stein Kjelland Olsen.
Det var tid for tilsyn.
TEKST OG FOTO
JørgenJelstad |
jj@utdanningsnytt.noHovedsaken
TILSYN
«Jeg blir likevel litt opp-
gitt over at måten å tette
avvik på, alltid er litt mer
byråkratisering.»
Stein Kjelland Olsen, rektor
I tre uker
jobbet rektor
Stein Kjelland Olsen
(t.h.) med å finne fram
dokumentasjon og gjøre de
undersøkelsene tilsynet
krevde. – Vi strever fortsatt
med ettervirkningene av
tilsynet, sier han i dag, over
et år senere. Lærerne Hans
Magne Eikesdal og Kristin
Kurtz var også involvert i
tilsynet.