Background Image
Table of Contents Table of Contents
Previous Page  14 / 60 Next Page
Basic version Information
Show Menu
Previous Page 14 / 60 Next Page
Page Background

14 |

UTDANNING

nr. 19/14. november 2014

«Det er bedre med to reparatører

enn ingen reparatører.»

Pompel og Pilt, Reparatørene kommer! (TV-serien, 1969)

– Du blir litt svett i panna,

sier Stein Kjelland

Olsen, rektor ved Ski ungdomsskole i Akershus.

Rett før vinterferien i fjor fikk han en telefon. En

stresset kommunalsjef i Ski kommune meldte at

nå kommer Fylkesmannen. Nå kommer tilsynet.

– Det kjennes litt som inkvisisjonen kommer,

sier Olsen og smiler.

Én papirbit til

Landets 18 fylkesmannsembeter er statens hånd ut

i kommunene. De kontrollerer at lover blir fulgt. At

prosedyrene er i orden. Det er ikke lett å komme

gjennom et statlig tilsyn uten å få påvist lovbrudd.

Slikt blir det fort mediesaker av. Om sykehjem som

svikter. Kommuner uten orden i sysakene. Og sko-

ler som bryter loven.

I løpet av fire år skal over 500 skoler kontrol-

leres. Ifølge myndighetene bidrar det til at hver

skole har et tilbud som gir alle elever et forsvarlig

utbytte av opplæringen. I fjor gjennomførte fyl-

kesmennene i fire fylker prøvetilsyn ved en rekke

skoler. Ski ungdomsskole var én av de utvalgte.

I tre uker handlet rektor Stein Kjelland Olsens

arbeidsdager i stor grad om å tilfredsstille tilsyns-

myndighetens behov for dokumentasjon. Lærere

ble intervjuet av fylkesmannens folk. Spørre-

undersøkelser blant elevene. Skriftlige rutiner,

halvårsplaner, vurderingsskjemaer, utviklings-

samtaler, alt skulle dokumenteres. En anselig

bunke papir, som han kaller det. Etter én måned

kom fasiten.

Tre lovbrudd måtte rettes opp. Alle påleggene

begynte med at skolen må «implementere en

skriftlig rutine for ...». Nå er skriftlige rutiner inn-

ført på tre nye områder, og skolen har fått god-

kjentstempelet fra staten.

– Jeg blir likevel litt oppgitt over at måten å tette

avvik på, alltid er litt mer byråkratisering. En liten

papirbit til i bunken av papir, sier Olsen.

Han er ikke alene om å mene det.

Ingen nedgang i antall lovbrudd

Før var det mer overlatt til hver enkelt fylkesmann

hva som skulle føres tilsyn med i deres fylke. Nå

er grepet strammet betraktelig fra sentralt hold.

Felles nasjonale tilsyn er den nye vinen. Kunn-

skapsdepartementet avgjør da hva fylkesmennene

skal føre tilsyn med over hele landet.

Siden 2006 har det vært fem nasjonale tilsyn

med skolene. I forrige runde ble tilsynsperiodene

utvidet fra å være ettårige til å bli fireårige. I fire-

årsperioden 2010–2013 ble 269 kommuner kon-

trollert. 591 skoler hadde tilsyn med skolens arbeid

med elevenes psykososiale miljø.

Det ble påvist lovbrudd i over tre av fire skoler.

Utdanningsdirektoratet påpekte i en oppsum-

mering i 2009 at de nasjonale tilsynene viser

«svært høye avvik for kommunene og fylkeskom-

munene uten noen klar tendens til nedgang».

Staten slår altså gang på gang ned på lovbrudd i

kommunene. Men i neste runde er det like mange

lovbrudd og på’n igjen med å «implementere en

skriftlig rutine for».

– Man kan argumentere for at tilsyn er viktig.

De avdekker alltid avvik, en del av dem alvorlige.

Hvis antallet likevel ikke går ned over tid, indike-

rer det at tilsyn ikke fungerer til å redusere antall

avvik. Da må man spørre seg om det er effektivt,

sier Jan Erling Klausen, forsker ved Norsk institutt

for by- og regionforskning (Nibr).

Skrifter til rektor

Lærer Kristin Kurtz ved Ski ungdomsskole må

huske flere nye skriftlige rutiner etter at tilsyns-

myndighetene har sagt sitt. Hun har nylig gjen-

nomført utviklingssamtaler med elevene.

Reparere, regulere,

registrere …

Pulsen økte. Stressalarmen gikk. Uker med

ekstraarbeid lå foran rektor Stein Kjelland Olsen.

Det var tid for tilsyn.

TEKST OG FOTO

JørgenJelstad |

jj@utdanningsnytt.no

Hovedsaken

TILSYN

«Jeg blir likevel litt opp-

gitt over at måten å tette

avvik på, alltid er litt mer

byråkratisering.»

Stein Kjelland Olsen, rektor

I tre uker

jobbet rektor

Stein Kjelland Olsen

(t.h.) med å finne fram

dokumentasjon og gjøre de

undersøkelsene tilsynet

krevde. – Vi strever fortsatt

med ettervirkningene av

tilsynet, sier han i dag, over

et år senere. Lærerne Hans

Magne Eikesdal og Kristin

Kurtz var også involvert i

tilsynet.