21 |
UTDANNING
nr. 19/14. november 2014
Ut i verden
Aktivisten Malala Yousafzai
(17) ble 29. oktober tildelt pri-
sen World's Children's Prize,
også kalt barnas nobelpris.
Malala ble stemt fram av to
millioner skolebarn over hele
verden.
– Dette hjelper meg til å fort-
sette kampanjen for jenter og
barns utdanning, sier Malala,
som også er én av vinnerne av
årets Nobels fredspris.
Hun får 50.000 dollar – drøyt 330.000 norske kroner.
17-åringen fra Swat-dalen i Pakistan ble først kjent gjen-
nom en blogg hun skrev for BBC i 2009. I oktober 2012
stormet Taliban-krigere skolebussen hun satt i og skjøt
henne i hodet. Hardt skadd ble hun fløyet til Storbritan-
nia, hvor hun siden har bodd sammen med familien.
Andre vinnere av World's Children's Prize er Sør-Afrikas
avdøde president Nelson Mandela, Aung San Suu Kyi og
erkebiskop Desmond Tutu. (©NTB)
Tre amerikanske universiteter ligger øverst på lista over
hvor mange tidligere studenter som er dollarmilliardærer
i dag. University of Pennsylvania (bildet) topper lista,
med 25 milliardærer blant sine eks-studenter. Deretter
følger Harvard med 22 og Yale med 20. Den indiske avisa
The Hindu, som omtaler rankinglista Wealth-X and UBS
Billionaire Census, konstaterer at universitetet i Mumbai
ligger på 9. plass, og slår dermed så vidt den gamle
kolonimaktas prestisjefylte London School of Economics
and Political Science (LSE). Ifølge oversikten er det nå
2325 personer i verden med mer enn 1 milliard dollar i
formue. Det er en økning på 7,1 prosent fra i fjor.
Nyttar gamlerektoren
i naturfagtimane
Verden
Verden
Romania
Om det er nokon pedagog som verkeleg
fortener heidersorda «Han gav mykje av seg
sjølv i undervisninga», må det vere
Alexandru Grigore Popescu.
TEKST
HaraldF. Wollebæk
|hw@utdanningsnytt.noI 50 år
var Popescu lærar og etter kvart også
rektor ved barneskulen i landsbyen Puchenii
Mosneni i Romania. Hans store ønske var å få
eit ekte skjelett til bruk i biologiundervisninga.
I levande live fekk han ikkje dette ønsket opp-
fylt. Difor skreiv han i testamentet sitt at etter
at han var død, skulle beingrinda hans verte
reinsa og sett saman, slik at ho kunne nyttast i
undervisninga. Etter at han døydde i 1965, har
skuleborna i landsbyen lært grunnleggjande
anatomi takka vere skjelettet etter rektoren.
For ei tid sidan vart skjelettet konfiskert av
representantar frå styresmaktene, som først og
fremst var uroa over at skjelettet kunne utgjere
ein hygienerisiko. Men konklusjonen var at
skjelettet er ufarleg, og dei jordiske leivnin-
gane til Popescu er no attende i klasserommet.
Elevar som den britiske nettavisa Mail
Online har møtt, tykkjer skjelettet gjer det
lettare å lære, og dei er glade for å få det
attende. Ein av lærarane ved skulen, Sorin
Stanciu, er heilt samd i dette.
– Det at vi har vårt eige skjelett er ein av
årsakene til at mange av elevane våre tek
vidare utdanning i naturfag, og særleg i medi-
sin, seier han til avisa.
Textpilot Skole : Lese- og skrivestøtte for alle eleverMalala fikk også «barnas nobelpris»
De største «milliardærfabrikkene»
Både lærarar og elevar
ved landsbyskulen Puchenii Mosnenii seier dei har nytte av det heilt spesielle
skjelettet ved skulen.
FOTO
ALLOVERPRESS
ARKIVFOTO
MARIANNERUUD
FOTO
SCOTTSPITZER/UNIVERSITYOFPENNSYLVANIA