Background Image
Table of Contents Table of Contents
Previous Page  21 / 60 Next Page
Basic version Information
Show Menu
Previous Page 21 / 60 Next Page
Page Background

21 |

UTDANNING

nr. 19/14. november 2014

Ut i verden

Aktivisten Malala Yousafzai

(17) ble 29. oktober tildelt pri-

sen World's Children's Prize,

også kalt barnas nobelpris.

Malala ble stemt fram av to

millioner skolebarn over hele

verden.

– Dette hjelper meg til å fort-

sette kampanjen for jenter og

barns utdanning, sier Malala,

som også er én av vinnerne av

årets Nobels fredspris.

Hun får 50.000 dollar – drøyt 330.000 norske kroner.

17-åringen fra Swat-dalen i Pakistan ble først kjent gjen-

nom en blogg hun skrev for BBC i 2009. I oktober 2012

stormet Taliban-krigere skolebussen hun satt i og skjøt

henne i hodet. Hardt skadd ble hun fløyet til Storbritan-

nia, hvor hun siden har bodd sammen med familien.

Andre vinnere av World's Children's Prize er Sør-Afrikas

avdøde president Nelson Mandela, Aung San Suu Kyi og

erkebiskop Desmond Tutu. (©NTB)

Tre amerikanske universiteter ligger øverst på lista over

hvor mange tidligere studenter som er dollarmilliardærer

i dag. University of Pennsylvania (bildet) topper lista,

med 25 milliardærer blant sine eks-studenter. Deretter

følger Harvard med 22 og Yale med 20. Den indiske avisa

The Hindu, som omtaler rankinglista Wealth-X and UBS

Billionaire Census, konstaterer at universitetet i Mumbai

ligger på 9. plass, og slår dermed så vidt den gamle

kolonimaktas prestisjefylte London School of Economics

and Political Science (LSE). Ifølge oversikten er det nå

2325 personer i verden med mer enn 1 milliard dollar i

formue. Det er en økning på 7,1 prosent fra i fjor.

Nyttar gamlerektoren

i naturfagtimane

Verden

Verden

Romania

Om det er nokon pedagog som verkeleg

fortener heidersorda «Han gav mykje av seg

sjølv i undervisninga», må det vere

Alexandru Grigore Popescu.

TEKST

HaraldF. Wollebæk

|hw@utdanningsnytt.no

I 50 år

var Popescu lærar og etter kvart også

rektor ved barneskulen i landsbyen Puchenii

Mosneni i Romania. Hans store ønske var å få

eit ekte skjelett til bruk i biologiundervisninga.

I levande live fekk han ikkje dette ønsket opp-

fylt. Difor skreiv han i testamentet sitt at etter

at han var død, skulle beingrinda hans verte

reinsa og sett saman, slik at ho kunne nyttast i

undervisninga. Etter at han døydde i 1965, har

skuleborna i landsbyen lært grunnleggjande

anatomi takka vere skjelettet etter rektoren.

For ei tid sidan vart skjelettet konfiskert av

representantar frå styresmaktene, som først og

fremst var uroa over at skjelettet kunne utgjere

ein hygienerisiko. Men konklusjonen var at

skjelettet er ufarleg, og dei jordiske leivnin-

gane til Popescu er no attende i klasserommet.

Elevar som den britiske nettavisa Mail

Online har møtt, tykkjer skjelettet gjer det

lettare å lære, og dei er glade for å få det

attende. Ein av lærarane ved skulen, Sorin

Stanciu, er heilt samd i dette.

– Det at vi har vårt eige skjelett er ein av

årsakene til at mange av elevane våre tek

vidare utdanning i naturfag, og særleg i medi-

sin, seier han til avisa.

Textpilot Skole : Lese- og skrivestøtte for alle elever

Malala fikk også «barnas nobelpris»

De største «milliardærfabrikkene»

Både lærarar og elevar

ved landsbyskulen Puchenii Mosnenii seier dei har nytte av det heilt spesielle

skjelettet ved skulen.

FOTO

ALLOVERPRESS

ARKIVFOTO

MARIANNERUUD

FOTO

SCOTTSPITZER/UNIVERSITYOFPENNSYLVANIA