Første Steg nr. 4-2014

ET MØTE MED

ELLEN BEATE HANSEN SANDSETER

Ikke redd

for beinbrudd

Far var høgskolelektor, så det å arbeide ved en høgskole var uaktuelt. Mor

var førskolelærer, så noe somhaddemed barnehage å gjøre, kom ikke på tale.

Hun ville helst bli flyger. Men nå har Ellen Beate Hansen Sandseter i snart

15 år forsket og undervist ved DronningMaudsMinne, Høgskole for

barnehagelærerutdanning, i Trondheim.

INTERVJUER

ARNE SOLLI

FOTOGRAF

ERIKM. SUNDT

Ellen Beate Hansen Sandseter er forskeren som er tilhenger

av skrubbsår, og til ogmed beinbrudd, ogmotstander av barne-

hager og skoler der barna forbys å klatre i trær og i stedet

tilbys sterile og fantasiløse lekeapparater av plast. Ironisk nok

er hun kanskje mer kjent ute enn her hjemme; som ekstern

ekspert i EUs komité somblant annet arbeidermed standarder

for lekeplass-sikkerhet,

Comité Européen de Normalisation

(CEN), opplever hun at hun i høy grad når fram med sine

synspunkter, somden eneste i komiteenmed barns utvikling

og lek somspesialkompetanse (se også intervjumed Sandseter

om arbeidet i CEN i Første steg nr. 3/2012).

– I EU-landene har jo sikkerhetskravene vært drevet til

nesten hysteriske høyder, inntil de nå begynner å se hvor øde-

leggende overdrevne krav kan være for barn, barndomog barns

utvikling. Tendensen når det gjelder EUs standardregelverk

nå, er at lekeplasser og lekeapparater på disse skal vurderes

ikke kun ut fra risiko, men ut fra

risk and benefit

. Man skal

altså også vurdere hvilke utviklings- og opplevelsesmessige

goder

lekeplassen og dens lekeapparater tilbyr barna, sier

Sandseter. – Denne tenkningen vil trolig også bli lagt inn i

rammeverket for en utdanning til lekeplassinspektør; man

skal ta hensyn til barneperspektivet, og det skal ikke være lov

til kun å vurdere risiko uten samtidig å vurdere hva som kan

tjene barnet utviklingsmessig.

Går et regelverk i trådmed det somher er nevnt gjennom i

de rette organer i EU i løpet av kanskje 2015, kanskje senere,

vil EUha et lekeplassregelverkmer i Sandseters smak enn hva

Norge har. Hun understreker imidlertid atmotkreftene likevel

er sterke, mangemener fortsatt at skader ikke

skal

forekomme.

Men hun bidrar i høyeste grad til debatt om spørsmålet.

Derfor synes hun det er deprimerende å lese om enkelte

norske barnehager og skoler som later til å gå imot det hun

håper er en europeisk tendens.

– Jeg leste an avisartikkel nylig omen skole her til lands der

det innføres forbud mot å klatre i trær. Rektor sier til avisen

at de aldri hadde hatt ulykker med klatrende barn, men noen

foreldre hadde presset på fordi demente det

kunne

skje ulyk-

ker. Enkelte barnehager har gjort det samme. Hvis dette er en

ny norsk trend, synes jeg den er en trend i feil retning, sier hun.

VERDIENAVANTIFOBISKEEFFEKTER

I august i år ble Sandseter intervjuet i NewYork Times! I 2011

skrev hun en artikkel om

antifobiske effekter

av risikofylt lek

sammen med forskerkollega, psykolog og angstforsker Leif

EdwardOttesenKennairvedNorges teknisk-naturvitenskape-

ligeuniversitet (NTNU) iTrondheim, i et internasjonalt fagtids-

skrift, og samme år kom grunnideen i artikkelen deres med på

avisens listeover«32nyskapninger somvil endremorgendagen»!

–Leif og jeg tok utgangspunkt i angstforskning og lekforsk-

ning og hvordan de to retningene sett under ett kunne tolkes.

Visse skepsiser og visse former for angst er vi født med, slik

at vi som små barn og toddlere ikke skal ta livet av oss ved å

ta for store sjanser. Småbarn er naturlig redde for høyder, for

eksempel, som forsøket

the Visual Cliff

viser.

første steg nr

2014