Første Steg nr. 4-2014

52 / 76

BENTE BOLSTAD
er frilansjournalist
Ungene i Akersbakken barnehage
kjenner igjen Andreas Wahl fra
Barne-TV. Og klatring, det liker de
alle sammen, slik Andreas gjorde i
sin tid i barnehagen.
BARNEHAGEMINNER
Klatret opp
og så verden
I hagen på Eik vestre barnehage i Tønsberg ligger en stor
stein. AndreasWahl, kjent blant annet fra Barne-TV, gikk
i denne barnehagen. Fra steinen så han hele verden. Han
elsket å klatre, og gjør det fortsatt.
Kom det en brannbil forbi, løp Andreas
og vennene ned og forserte den store
steinen. Den var ikke så lett å klatre på.
Det var en egen gjeng med unger som
klatra i barnehagen.
AndreasWahl (31) har vært tilbake og
sett på steinen. Den er ikke så stor lenger,
bare to – tre meter høy, og den ligger på
barnehagens laveste punkt. Men det er
rart med det, følelsen av å komme seg
opp for å se er fortsatt der i minnet.
Andreas gikk i barnehagen fra han
var halvannet til han ble sju år. Han tror
avdelingen het Tornerose. Selv synes
han at han har fåminner fra denne tida,
men noen er det. Blant annet husker han
godt at hans voksenmenneske i barne-
hagen var Gerd.
– Jeg var veldig knytta til henne. Nå
har jeg ikke sett henne påmange år, sier
han.
I dag livnærer Andreas Wahl seg av
fysikk-kunnskapene sine, han formidler
dem til andre mennesker på en under-
holdende måte, han er litt showmann,
og han er litt kremmer.
Kremmerånden får hanutløp for gjen-
nomnettsiden sin. Her selger hanmira-
kelbær som får alt surt til å smake søtt,
og heksemel, også kalt flammepulver.
– Jeg tjener ikke penger på dette, men
det er såpass nerdete at det er moro å
holde på med, sier Andreas.
SHOWMANN
– Er det noen rød tråd i det du holder på
med, fra du gikk i barnehagen og fram
til i dag?
– Trangen til å underholde tror jeg
kom tidlig. Jeg kledde meg stadig ut i
barnehagen, og hjemme også.
Og når han først gjorde det, var det
gjennomført. Hadde han kledd seg ut
som Charlie Chaplin, var han Chaplin
hele dagen. Ganglaget var karakteris-
tisk, med stortærne pekende utover, fra
morgen til kveld.
Han benyttet anledningen når han
fikk den. Hadde han fått ansvaret for å
trille matvogna inn til spisebordet, tok
han det som en viktig oppgave, og lagde
et nummer ut av det.
DENSISTEFRIHETEN?
Han husker også godt følelsen han hadde
da han skulle begynne på skolen. Der
var alt seriøst og ordentlig. Tanken på
alvoret som skulle møte ham, medførte
en siste krampetrekning. Den frie barne-
hagegutten prøvde ut alle tenkelige
frisyrer.
– Det siste året jeg gikk i barnehagen
hadde mamma og jeg et prosjekt hvor
jeg prøvde ut en masse forskjellige hår-
sveiser. Vi laget et skjema med tegnin-
ger over 15-20 forskjellige frisyrer. Jeg
prøvde hanekam, kort på toppen og langt
på sidene, innbarberte striper i nakken
og mye mer, ler Andreas.
Andreas er født i Tyskland, far er tysk,
og da han begynte i barnehagen var han
helt ny i Tønsberg.
Hanminnes at han var veldig redd for
en som var to år eldre enn seg i barne-
52 | første steg nr 4|2014