Første Steg nr. 4-2014

Steiners syvårsperioder

Den østerrikske filosofen og pedagogen

Rudolf Steiner (1861–1925) utviklet

antroposofien –

visdommen om men-

nesket

– en åndelig filosofisk retning

med etmenneskesyn somfår praktiske

følger påmange områder sommedisin,

jordbruk, arkitektur og pedagogikk.

Steiner deler opp menneskets utvik-

lingsfaser i syvårsperioder. I den første

perioden, der barnehagebarna er, griper

barnet læringen gjennomhandlinger og

etterligning.

I den andre perioden griper barnet

læringen gjennom følelsene sine, og i

den tredje griper det tyngdepunktet av

læringen gjennomintellektet. I barne-

hagen utvikles basiskompetanse som

danner grunnlaget for hvordan men-

nesket er i stand til åmotta intellektuell

læring senere i livet. Barnehagen skal

utvikle basiskompetanse somer funda-

ment for senere differensiering og for

at ungdomog senere voksne kanmestre

livets krav og prestasjoner på ulike felt.

Utvikling av fantasi og kreativitet gjen-

nom forbilder og lek står sentralt.

Ventilasjonssystemet: Luft tas inn i tårnet på nordsiden, fordeles under bygget og opp i sittebenker

og kjøkkenøy i avdelingene, så videre gjennom hjerterommet og ut.

og iakttakelseskompetanse» og «Etikk,

religion og filosofi» er i steinerpedago-

gisk oversettelse blitt til «Etisk-moralsk

verdikompetanse».

StyrerHofstadsieratselvomdearbei-

der i tråd med den nasjonale ramme-

planen, preges pedagogikken av for-

skjellige holdninger. Hun mener at

mens den offentlige barnehagen stadig

presses i retning av det mer skolemes-

sige «nå skal vi lære», ønsker Steiner-

pedagogikken å fremme læring gjennom

lek og gode opplevelser. I tillegg gir

gjentagelser og en fast rytme i dags-

løpet, ukeplanen og overflødig i hver-

dagen. Kunstneriske aktiviteter er gjen-

nomgående og knyttes på ulike måter

opp til faste årstidsfester, spontane

prosjekter og til flere av fagområdene.

Fortellinger, maling, sang, musikk og

dans hører med i de fleste sammenhen-

ger. Helemennesket, utviklingen av både

kroppen, følelsene og tankevirksom-

heten bør gå hånd i hånd!

Språkopplæring sees i sammenheng

med sanser, kropp og bevegelse. Språk-

opplæringen ivaretasmetodiskgjennom

at det legges stor vekt på frilek, sanger,

ringlekerogbevegelsesleksomstimulerer

både grov- ogfinmotorikk. Gjentakelsene

er med på å styrke språkevnen. Barnet

lærer å tale gjennomtalende omgivelser

med voksne som gode språklige for-

bilder. Voksnemå i tillegg til vennlig, klar

og tydelig talebruke et ordrikt språkmed

korrekte begreper og like viktig, la barn

selv få snakke ferdig uten å avbryte eller

korrigere ord eller uttale. Fortellinger

og eventyr brukes daglig som en del av

språkdannelsen og for språkforståelsen.

Samtidig gir godehistorier og eventyr en

følelsesmessig orientering om hva livet

kan innebære. Regler og tekster med

andre språk blir gjerne brukt, men da

ikke i oversettelser. Barnet etterligner det

fremmede språket usjenert og derigjen-

nomstyrkes dengenerelle språkfølelsen

og språkforståelsen.

Tilsvarende blir «Kropp, bevegelse

og helse» til «Kropps- og iakttakelses-

kompetanse» i Sommerfuglen. Dette ses

i tett sammenhengmed språkutviklings-

prosessen. Psykiskog fysiskhelsehenger

tett sammen. Barnets selvfølelseknyttes

for en stor del på hva barnet fysisk sett

kanklare avbevegelser ogkroppskontroll.

Ved å lære å bevege seg aktivt og all-

sidig blir både tankevirksomheten og

kroppen stimulert. Uteliv med løping,

hopping klatring, skigåing, slengtau, hin-

derløyper gir både fin- og grovmotoriske

bevegelser og rolleleken utvikler fantasi

og forestillingsevne. Leker ogmaterialer

inspirerer fantasien ved at barna fritt

kan bruke demtil ulike funksjoner etter

behov. Rik tilgang påmaterialer somikke

er normerte eller ferdig skapt, som tre-

røtter, steiner, ull, skinnbiter, tøystykker,

trebiter, kongler, og så videre, stimulerer

barnas skapende krefter. Alle slags his-

torier, eventyr og fortellinger inspirerer

barna til å forvandle det de har hørt i en

lekende aktivitet. God tid til frilek ute og

inne i et inspirerende læringsmiljø gir

barnamulighet til konsentrasjon og ska-

perglede. Deltakelse i hagearbeid, enkelt

håndarbeid, kjøkkenarbeid, snekring,

håndverk og spilling på enkle musikk-

instrumenter inngår i dagliglivet for

barna og gjenfinnes i materiell og inn-

redning både inne og ute.

I Steiner-barnehagen finnes imid-

lertid ingen PC eller TV, her stimuleres

barnas sanser direkte gjennomvarierte

opplevelser i et ektemiljø. Bruk av gjen-

nomskubare tekniske og mekaniske

hjelpemidler somfor eksempel manuell

kornkvern, hjulvisp og koking/ baking

kan gi elementære opplevelser av fysikk

og kjemi i sammenhengmedmatlaging.

YTRE SANSEINNTRYKK

– INDREEGENSKAPER

Barn finner kunnskapen når de har

behov for den. Oppgaven til barnehagen

blir å støtte det enkelte barnet i å finne

sine interesser. Barnehagen skal bidra til

at alle barn kan finne en god selvfølelse.

Fiolinisten somkommer til barnehagen

på onsdagskonsert, kan- ved siden av å

første steg nr

2014