Første Steg nr. 4-2014

og rammeplan for barnehagen og det

oppdraget studentene skal forvalte som

kommende barnehagelærere.

Dernest om

Ferdigheter:

Kandidaten kan selvstendig og i sam-

arbeid med andre lede omsorgsfulle

og kreative prosesser med fokus på

barns helhetlige læring og opplevelse

av mestring.

Kandidaten kan identifisere særlige

behov hos enkeltbarn slik at alle får

den

omsorg

og hjelp de trenger og har

rett til.

Vi kan gjenkjenne understrekingen av at

barn har rett til omsorg nedfelt i ramme-

plan for barnehagen (KD 2011, s.29).

Forslag til forskrift omrammeplan la seg

tett på barnehagelovens og rammeplan

for barnehagens omtale av omsorgs-

begrepet. Hva har så skjedd i den ende-

lige og vedtatte rammeplanen? Det er

forunderlig at omsorgsbegrepet, som

det eneste av de fire kjernebegrepene

fra barnehageloven (omsorg, lek, læring

og danning), rett og slett ikke eksisterer

i den nasjonale forskriften. Hva slags

signal er det, og hva kan være forklarin-

gen på denne avgjørelsen?Og hvorfor vie

rammeplanen så stor oppmerksomhet?

RAMMEPLANENS FUNKSJON

Rammeplan og læreplan er begge begre-

per for plandokumenter rettetmot opp-

drag for lærere i utdanning (barnehage,

skole og høyere utdanning). Derfor er

det relevant å rette oppmerksomhetmot

hvilken funksjon rammeplaner skal ha.

Både rammeplaner og læreplaner

er forpliktende, men rammeplaner er

mindre instruerende og gir større grad

av frihet (Rønning 2013). Planene skal

fungere som bindeledd mellom poli-

tikk og skole/barnehage, og er derfor

sentrale dokumenter, skriver Karseth

og Sivesind (2009, s.27). Videre under-

streker Gundem (1990) at læreplaner

har flere funksjoner og skal blant annet

informere og formidle noe ominnholdet

og prioriteringer for utdanningen. Sist,

men ikke minst, ønsker myndighetene

styre

gjennom vedtatte læreplaner

(Gundem 1990).

Det handler om intensjoner og mål-

settinger, og aktuelle strømninger i tiden

vil gjenspeiles i dokumentene. Derfor

er hva som blir valgt bort eller tilføyd,

verdt å iaktta. Hvordan kan vi forstå

utelatelsen av omsorg sett i et historisk

lys om barnehagen og utdanning av

barnehagelærere?

OMSORGOG

BARNEHAGEHISTORIEN

Historisk sett var omsorg en sentral

begrunnelse for etablering av barne-

institusjoner i Norge. Asylet, som var

forløper til barnehagen, ble etablert som

sosialt hjelpetiltakmed vekt på omsorg

og tilsyn (Greve, Jansen og Solem2014).

I internasjonale sammenhenger frem-

hever man det nordiske barnehagetil-

budet som særpreget ved «at de byg-

ger på et helhetlig og integrert syn på

omsorg, lek og læring» (ibid. s. 138).

Disse kjernebegrepene, som repre-

senterer den nordiske barnehagepeda-

gogikken, gjenfinner vi i barnehageloven

og de har utgjort et sentralt fundament

i rammeplan for barnehagen (Tholin

2013). Med dette korte historiske risset

kan vi konkludere med at omsorg har

hatt en sentral plass i barnehagen.

OMSORGOG

FØRSKOLELÆRERUTDANNING

Har omsorg hatt en like selvfølgelig plass

i rammeplan for utdanning av førskole-

lærere (Utdannings- og forskningsde-

partementet, UDF, 2003)?Det er et aktu-

elt spørsmål i denne sammenhengen.

Omsorg er omtalt under fire forskjel-

lige overskrifter som jeg vil ytterligere

kommentere:

1.2

Å være lærer

, 1.4

Samfunn, barne-

hage/skole, lærerutdanning

, 2.1

Formål

og egenart

, og 3.1

Pedagogikk

Kapittel 1.2 og 1.4 var felles for både

utdanning av førskolelærere og

grunnskolelærere. Altså var omsorg

et grunnlag for begge utdanningene.

Det er et tankekors at nettopp omsorg

nå er fraværende i begge de rådende

rammeplanene for utdanning av både

grunnskolelærere og barnehagelærere.

I de øvrige to kapitelene er omsorg

synliggjort som sentralt element i for-

hold til sosial og didaktisk kompetanse

for førskolelærerstudentene. Videre er

omsorg, lek og læring koblet sammen.

Per i dag går det siste kulletmed førskole-

lærerstudenter somblir utdannet i tråd

med denne rammeplanen. At omsorg

danner grunnlaget for og utgjør en pro-

fil ved utdanning av barnehagelærere,

trodde jeg var en opplagthet. Imidlertid

er denne tradisjonen nå brutt. Hva kan

være årsakene til dette bruddet?

I TAKTMEDGRUNNSKOLE-

LÆRERUTDANNINGEN?

Det kan være flere begrunnelser for dette

grepet – eller kanskje ikke? Det eksi-

sterer ingen dokumenter som redegjør

for de valgene som ligger til grunn for

endringer fra

utkastet til vedtatt

ram-

meplan for barnehagelærerutdanning.

Kan en forklaring være at grunnskole-

lærerutdanningen var forbildet?

Jeg har allerede trukket fram Løv-

lie (2011) som stilte seg kritisk til at

omsorg var fjernet fra rammeplan for

grunnskolelærerutdanningen. Dermed

blir det nødvendig, sett framitt ståsted,

å spekulere i om likhet med grunnsko-

lelærerutdanningen var forklaringen på

å fjerne omsorg også i rammeplan for

barnehagelærerutdanningen. Løvlie

(ibid.) hevder at det er sammenheng

mellom økt krav til fokus på læring og

læringsutbytte som ligger til grunn for

at omsorg blir usynlig i rammeplanen.

Kanskje ønsker man å tone ned omsorg

for i sterkere grad å framheve læring i

utdanningen?

Jeg har selv uttrykt bekymring for

denne tendensen, og har hevdet at

«omsorg usynliggjøres og trenger er

tydeligere posisjon» (Tholin 2011). Det

kan se ut til at det er grunnlag for for-

sterket uro.

I UTAKTMEDFORSKNING?

Jeg vil hevde at Forskrift ombarnehage-

lærerutdanning er i utaktmed forskning

omhva somkjennetegner barnehager av

høy kvalitet. Ifølge en forskningsoversikt

utarbeidet av Utdanningsdirektoratet

(2014), viser man til at prosesskvalitet

som omfatter samspill mellom men-

første steg nr

2014