64 / 76
Økonomispalten
JANMØNNESLAND
(jmoenn@online.no)er samfunnsøkonom med bakgrunn fra Statistisk
sentralbyrå, Finansdepartementet, Norsk institutt for by- og regionforskning
og Utdanningsforbundet (foto/© Utdanningsforbundet).
Maksprisen økes medmer enn det tredobbelte av
konsumprisindeksen ogmedmer enn det dobbelte
av prisveksten på kommunale tjenester. En viktig
del av barnehageforliket er dermed skrotet.
Budsjettet påvirker barnehagene på
fleremåter. Det viktigste er utviklingen
i de frie inntektene, det vil si skatter
og avgifter som kommunene selv kan
fordele mellom de ulike sektorene. Så
er det en del statlig initierte tiltak ret-
tet inn mot barnehagene, blant annet
knyttet til kompetanseutvikling. Hva
som skjer med finansieringssystemet
for de private barnehagene er viktig, det
samme gjelder maksprisen per barn og
nivået på kontantstøtten.
FÆRRE I BARNEHAGE
NÅRKONTANTSTØTTENØKER?
Satsen for
kontantstøtte
ble økt fra 5000
til 6000 kroner barn per måned. En
antok at dette ville redusere behovet for
barnehageplass med rundt 4000 barn.
Rammetilskuddet til kommunene i 2014
ble av den grunn redusert med 344mil-
lioner kroner.
Basert på søknadstall viste KS at
det ikke ble redusert søkning til barne
hagene. Demente derfor at reduksjonen
på 344 millioner kroner måtte tilbake-
føres i revidert budsjett. Det ville ikke
regjeringen. Stortingsflertallet valgte
likevel å tilbakeføre 175millioner kroner
til rammetilskuddet. De ba samtidig om
at regnemetoden for å anslå effektene av
kontantstøtte og endret maksimalpris
måtte gjennomgås av regjeringen ogKS
i samarbeid. Det har en nå gjort.
Konklusjonen er at KS hadde rett
når de mente det var anslått for sterke
effekter av økt kontantstøtte. En hadde
også sett på effekten av uendret nominell
maksimalpris (det vil si reelt redusert
pris) for årene fra 2012 av. Også her var
det anslått for høye effekter, økningen i
antall barn på grunn av uendret nominell
sats var lavere enn antatt. Dermed fikk
kommunene for stor økning i ramme-
tilskuddene disse årene. Samlet sett har
kommunene fått 350millioner formye i
perioden 2012-2014 omen legger de nye
beregningene til grunn. Da er økningen
på 175 millioner ved revidert budsjett
2014 innregnet, samt helårseffekten av
denne bevilgningen på 252,5 millioner
kroner for 2015.
For 2015 opprettholdes satsen for
kontantstøtte nominelt, det vil si at
satsen reduseres reelt på grunn av pris-
veksten. Det skulle gi en viss økning i
antall barn i barnehage. En burde da
ventet økte midler til kommunene for å
finansiere dette. Det er det ikke satt av
penger til i 2015.
ØKNING IMAKSPRISEN
FORFORELDREBETALING
Barnehageforliket av 2003 hadde redu-
sert maksimalpris som et viktig mål.
Samtlige partier sto bak dette forliket.
En la seg på et nivå på 2500 kroner per
måned regnet i 2002-kroner som trinn
1. Så skulle en trappe ned til trinn 2 når
en hadde oppnådd full dekning, og holde
seg på det realnivået videre. Trinn 2 var
tallfestet til 1500 2002-kroner.
Den forrige høyreregjeringen la seg på
en bane med makspris på trinn 1-nivå,
slik forliket tilsa. Prisjustert var det 2750
kroner i 2005. Etter regjeringsskiftet
Statsbudsjettet for 2015
– virkninger for barnehagene
Detteerskrevetutfraforslageneibudsjettpropo-
sisjoneneav8.oktober.Budsjettforhandlingene
i Stortinget var ikke avklart da artikkelen gikk
i trykken.
Red.
64
|
første steg nr
4
|
2014