70 / 76
NYE BØKER
Erik Sigsgaard
Respekt for barns og unges NEI
Cappelen DammAkademisk 2014
ISBN 978-82-02-45065-6
184 sider, 299 kroner
Heller Reventlow- enn PISA-tenkning
Han er kjent for sin skarpe og velformulertemotstandmot
kjefting på og utskjelling av barn, og nå er han på banen
igjen, med et krav om
Respekt for barns og unges NEI
.
Erik Sigsgaard viser i sinnye bok
Respekt
for barns og unges NEI
blant annet til
en undersøkelse der det framgår at ca
30 prosent av danske foreldre ikke vil at
barna deres skal bli kjeftet på i barne-
hagen. Det synes han er oppløftende
mange, for det er ikke mange år siden
nesten ingen foreldre ville sagt det
samme.
– Jeg tror tendensen er at flere og flere
foreldre ikke vil at barna deres skal bli
kjeftet på, og at flere og flere foreldre
lytter til barna sine, de spør hva barna
vil, i stedet for bare å bestemme, sier
Sigsgaard til Første stegs redaktør.
– Flere og flere barnehager skriver
i stillingsannonsene sine at her er
kjefting på barna ikke akseptert. Det er
flott! Flere og flere jobbsøkende barne-
hagelærere undersøker også omkjefting
og utskjelling forekommer i de barne-
hagene de søker jobb i, og de vurderer
om de vil ta jobben ut fra de svarene de
finner. Så vi sermed andre ord tendenser
til enmer demokratisk pedagogikk, sågar
sterke tendenser, sier han.
GI ROMFORBARNSNEI
Samtidig strever danske barnehage-
lærere med akkurat det samme som de
norske opplever, et sterkt press framyn-
dighetene om bruk at tester og kartleg-
ginger i den hensikt å gjøre barnehagen
til en førskole, med vekt på skole – og
bakom ligger PISA (= Programme for
International Student Assessment).
Danske politikere ønsker en barnehage
der barna oppdras til å bli elever. Dette
er en utvikling Sigsgaard er sterkt imot.
Han mener at dagens danske politiske
polemikk omhva barnehage og skole bør
være, avslører klare tendenser til enmer
autoritær pedagogikk.
–Barnehagelærerne ser seg ikke som
undervisere, de har en annen kultur.
Imidlertid ser vi at barnehagelærere som
blir satt til det vi her i Danmark kaller
barnehageklasseledere, altså ledere av
en slags førskole, presses i retning av
å identifisere seg med lærerne i folke-
skolen heller enn med sine kolleger i
barnehagen, sier han.
Den utviklingen Sigsgaard skisserer,
er ikke den som etter hans mening gir
oss den gode barnehagen. Hva er så en
god barnehage?
– Det er en barnehage der det er rom
for barnas
nei
, fastslår han. –Når barn i
fortvilelse roper, skriker, sparker og slår,
skal vi selvsagt gjøre noe med det, men
det skal også være rom for den typen
atferd. For å si det slik: Et vanskelig barn
er oftest et barn som har det vanskelig!
Barns nei er det imidlertid imindre og
mindre grad romfor, også i barnehagen:
–Vi oppdrar våre barn til å si ja, ja, ja, og
de ansatte fortelles at de ikke skal ytre
seg kritisk om forholdene på arbeids-
plassen. Varslere mister ofte jobben.
TILHENGERAVREVENTLOW
Sigsgaard er en av de kritiske stem-
mene: –Derfor blir jeg fortalt at jeg er en
dinosaur fra 1968. Jeg svarer nei, jeg er
eldre enn somså, jeg er fra 1784. Det året
skrev adelsmannenLudwigReventlow i
instruksen for Brahetrolleborg skole at
skolemesteren måtte avholde seg fra å
bruke skjellsordmot barna, og de burde
ikke gå på skolen mer enn én time per
dag den første tiden, for at de ikke skulle
«miste sin munterhed».
Selv omhan spøkefullt avviser at han
er en «68-er», så er han selvsagt likevel
det. Det bekymrer ham at politikerne,
støttet av et ganske så sementert profes-
70
|
første steg nr
4
|
2014