Første Steg nr. 4-2014

73 / 76

EECERA 2014
Det europeiske forskningsnettverket
EECERA avholdt sin 24. årlige kon-
feranse om Early Childhood Educa-
tion and Care på Kreta i høst. Tema
for konferansen var «US, THEM &
ME» – en tittel rettet mot universelle,
målorienterte og individorienterte
utdanningsprogrammer.
Flere av hovedinnleggene hadde et
spesielt blikk på privatisering – det er
en global trend at kommersielle mar-
kedskrefter ser på barnehagen somen
lukrativ sektor.
EECERA er en ideell organisasjon
og et uavhengig forskningsfellesskap
sompubliserer EuropeanEarlyChild-
hood Education Research Journal
(EECERJ). Utdanningsforbundet del-
tok sammen med barnehageforskere
fra hele verden, og norske forskere var
godt representertmed ulike prosjekter.
Konferansen i 2015 blir arrangert i
Barcelona i Spania. Lenke til EECERA:
Einar Juell
tet omhva somer bokens tema. Skal jeg
likevel forsøke, vil jeg i første omgang
si at boka setter et stort spørsmålstegn
ved pedagogikkens kunnskapsgrunnlag
(epistemologi). Kunnskapsgrunnlaget
finner ikke Steinsholt i vitenskapen,
men snarere i dagliglivets kommunika-
sjon og språk. Dermed blir det hverdags-
livet somdanner grunnlaget for vår felles
(intersubjektive) forståelse.
Det er altså den rasjonaliteten vi ut-
vikler gjennomvår felles livsverden som
danner grunnlaget for vår pedagogiske og
vitenskapelige kunnskapsproduksjon og
ikke omvendt. Steinsholt uttrykker der-
med sterk tvil til (den objektive) rasjo-
naliteten i vitenskapen og ikke minst
til den vitenskapelige metode. Det hele
ender med at Steinsholt rekonstruerer
den tyske filosofen Jürgen Habermas’
prosedurale diskursetikk ved å koble
den til hermeneutikken. Habermas’
prosedyrer for utvikling av felles delte
etiske forpliktelser blir ikke lenger et
ideal vimå strekke oss etter for å handle
rasjonelt, isteden uttrykker Habermas’
rasjonelle prosedyrer i idealisert form,
prosedyrer som allerede finnes i vår
språklige hverdagspraksis som dermed
gir opphav til forpliktelser (maksimer)
som vi allerede intuitivt slutter oss til.
Personlig trenger jeg enda litt mer
tid på å fordøye dette, men jeg kan ikke
forstå annet enn at det må være såpass
mye krutt i denne rekonstruksjonen av
Habermas at den må være interessant
utenfor både pedagogikkens og Norges
grenser.
En annen måte å nærme seg bokas
tematikk på er å se på hva Steinsholt
bruker av teoretiske ressurser på sin
vei. Steinsholt er innom et helt arsenal
av teoretikere somhar det til felles at de
er viktige for den moderne samfunns-
vitenskapens selvforståelse. Likevel er
det den østerriksk-amerikanske juristen
og sosialfilosofen Alfred Schutz (1899–
1959) og Habermas som Steinsholt
dveler ved. Schutz blir viktig for
forståelsen av hverdagslivet og livs-
verdenen, mensHabermas blir viktig for
forståelsen av kommunikasjon og etikk.
Steinsholts gjennomgang av Habermas
blir spesielt interessant fordi han bruker
store deler av Habermas’ forfatterskap
og kontekstualiserer dette til pedago-
gikken. Dette gjør egentlig boka viktig
i seg selv.
HØYSTRELEVANT,
MENKREVENDE
Boka er i høyeste grad relevant for alle
sompå en eller annenmåte er beskjefti-
getmed pedagogikk entenman er barne-
hagelærer, utdanningsbyråkrat eller
forsker. Men samtidig er boka såpass
krevende at det vil være en fordel om
man har grunnkunnskaper innenfor
vitenskapsteori og epistemologi. Det
gjør nok boka mest egnet for de som
allerede har en masterutdanning eller
tilsvarende forkunnskaper.Men dersom
man er interessert i pedagogiske grunn-
lagsproblemer, er det egentlig ingen
grunn til å la være å prøve seg.
For på en måte kan boka ses på som
en slagsmoderne innføring i pedagogisk
epistemologi og vitenskapsteori. Dette
fordi Steinsholt er innomflere klassiske
problemstillinger og teoretikere som
nettopp er viktige for pedagogikken. For-
delenmed Nysgjerrighetens pedagogikk
er atman slipper dekontekstualiserte og
allmenne innføringer i vitenskapsteori
somer ganske vanlige innenfor lærebok-
genren. Isteden fårmanSteinsholts egen
fortelling og egne problematiseringer
som både har et bestemt siktemål og er
svært relevant for pedagogikken.
NAVNE- OGSTIKKORDREGISTER
For egen del må jeg si at det rett og slett
blir vanskelig å lese pedagogikk eller
tenke en pedagogisk tanke uten at Nys-
gjerrighetens pedagogikk vil ligge og lure
i bakgrunnen. Med andre ord ser jeg for
meg at jeg kommer til å bruke bokamye
i fremtiden og at det vil være nødvendig
å studere boka nøyere og lese enkelte
passasjer på nytt igjen. Jeg tror ikke jeg
blir alene om det.
Nettopp derfor bør boka få forfatter-
navn i referansene, et navneregister og
et skikkelig stikkordsregister når den
kommer ut i ny utgave. Det fortjener en
så viktig, relevant og omfattende bok.
første steg nr 4|2014 | 73