Første Steg nr. 4-2014

ble maksprisen reduser og var på 2330

kroner i 2007. Deretter har den holdt seg

nominelt på det nivået framtil 2013. Da

hadde en kommet ned på trinn 1-nivået

når en innregner prisveksten. For 2014

valgte den nye regjeringen å øke satsen

i takt med den kommunale kostnads-

deflatoren

, til 2405 kroner. Denne har

en sterkere vekst enn konsumprisen, så

fra foreldrenes ståsted er dette er reell

prisøkning.

2015 er det første året etter barne-

hageforliket hvor en øker maksprisen

mer enn prisveksten. Maksprisen økes

fra 2405 til 2580 kroner per måned,

en økning på 7,3 prosent, godt over det

dobbelte av prisveksten på kommunale

tjenester og mer enn det tredobbelte av

konsumprisveksten. Dermed er barne-

hageforliket av 2003 historie. En har

etter hvert nådd nivået om full dekning

og at maksprisen ble satt ned til trinn 2.

Forutsetningen omat en deretter skulle

beholdemaksprisen på dette realnivået

er nå skrotet.

Nårmaksprisen økes, vil familiermed

lav inntekt ikke ha råd til å sende barna

i barnehage. Derfor vil en nå innføre

et «nasjonalt minstekrav til redusert

foreldrebetaling». Prisen per heltids-

plass skal maksimalt være på 7 prosent

av familiens person- og kapitalinntekt.

Dette skal gjelde fra barnehageopptaket

i august 2015. Kommunene får 112 mil-

lioner kroner for å finansiere kostnaden

ved denne prisreduksjonen. Pengene gis

som frie inntekter.

OPPBREMSINGAV

PROFITT-TILLEGGET

TIL PRIVATEBARNEHAGER

De private barnehagene får et tilskudd

som gir full kostnadsdekning opp til et

nivå lik det som gjelder i kommunale

barnehager. Så er det i tillegg satt en

minstegrense for dette tilskuddet på

en gitt prosentsats av de kommunale

kostnadene. De somhar egne kostnader

under dette, får et tilskudd som over-

stiger de faktiske kostnadene.

1 samlet kostnadsvekst, inkl. både lønnsvekst

og vekst i innkjøpspriser. Vil normalt øke mer enn

konsumprisene

Satsen var på 85 prosent i 2005. Så

fant en ut at dette var diskriminerende.

I likebehandlingens navn ble satsen

gradvis økt fra år til år. For 2014 er den

98 prosent, og planen var å øke til 100

prosent i 2015.

I budsjettet for 2015 varsles at en vil

beholde satsen på 98 prosent. Øknin-

gen til 100 prosent er utsatt inntil en

har gjort grundigere vurderinger av

finansieringsmodellen. En regner med

å sende ut forslag til ny modell våren

2015, med sikte på iverksettelse fra 2016.

FRAETTTIL TO

OPPTAKPERÅR?

Den forrige regjeringen foreslo i bud-

sjettforslaget for 2014 å innføre to

barnehageopptak i året. Det skulle skje

ved en gradvis opptrapping, hvor tred-

jeparten skulle tas i 2014. Dette ble tatt

ut av budsjettet da den nye regjeringen

overtok.

Det er i dag intet i veien for at kom-

munene kan ha to opptak i året for egen

kostnad, og flere kommuner har innført

dette. I budsjettet for 2015 forutsetter

regjeringen at 100 millioner av de frie

inntektene skal brukes ved at flere kom-

muner innfører mer fleksible opptaks-

regler. Det er opp til kommunene selv om

de vil bruke pengene på dette eller andre

formål i eller utenfor sektoren.

LITEKOMMUNALT

HANDLINGSROM

Det gis ikke lenger øremerkede tilskudd

til barnehager ut over et tilskudd til

bedring av språkforståelsen hosmindre-

årige samt tilskuddet til samiske barne-

hager. Departementet har en egen post

for særlige driftsutgifter hvor deler av

postenbrukestiluliketyperkompetanse-

utvikling i barnehagene. Dette skal øke

med 60 millioner i 2015. Så trekkes

1,1 millioner ut igjen, alle driftsutgifter

i statsbudsjettet får en generell reduk-

sjon på 0,6 prosent. Det skal gi mindre

byråkrati og mer effektivitet, sies det.

Det er de frie inntektene (skatt pluss

rammetilskudd) som finansierer kom-

munale og private barnehager, i tillegg

til foreldrebetalingen. De frie inntektene

øker reelt

med 5,3milliarder kroner fra

2014 til 2015. Mye av denne økningen

skyldes at skatteinntektene i 2014 ble

0,9 milliarder lavere enn en hadde for-

ventet. Det er bare 4,4milliarder i vekst

når en har tatt inn årets skattesvikt.

Endringer i befolkningens størrelse

i de ulike aldre påvirker kommunenes

utgiftsbehov. Denne er beregnet til

2,6 milliarder

fra 2014 til 2015. I til-

legg har departementet i kommune

proposisjonen for 2015 anslått at pen-

sjonspremiene vil økemed 500millioner

kroner ut over vanlig lønnsvekst. Det

er innbetalinger for å dekke framtidige

forpliktelser, og ligger godt over veksten

i de løpende pensjonene.

Kommunesektoren har vært under-

finansiert siden slutten av 1990-tallene

De årlige underskuddene før lånetrans-

aksjoner medfører økende gjeld og i

sin tur økende gjeldskostnader. Ut fra

gjeldsveksten kan disse kostnadene

anslås å øke med reelt 200 millioner

kroner i 2015. Det er da sett bort fra den

gjelden hvor kommunen ikke selv dekker

rentekostnadene, slik somgebyrfinans-

ierte tjenester og områder med statlig

rentestøtte.

Resultatet er at det meste av hand-

lingsrommet er brukt opp før en kommer

til andre utgiftsposter som ikke er med

i oppstillingen. KS har for eksempel

anslått at å ta inn etterslepet i repara-

sjoner og reinvesteringer vil kreve en

innsats på 1–1,5 milliarder årlig. Så lis-

ter budsjettet opp tiltak på til sammen

825 millioner kroner som de forventer

at kommunene skal gjennomføremed de

friemidlene, herunder kostnader knyttet

til å øke antall opptak til barnehagene.

Det er ikke uten grunn at en i nasjo-

nalbudsjettet for 2015 anslår et under-

skudd før lånetransaksjoner for kom-

munesektoren på 24,1 milliarder.

2 Reell vekst vil si at en korrigerer for prisstig-

ningen, og i tillegg for oppgaveendringer. Det er en

oppgaveendring når foreldrebetalingen i barne-

hagene øker slik at kommunene får økt sine inntekter,

dette trekkes ut igjen i rammetilskuddet. En blir ver-

ken rikere eller fattigere av slikt, så slike endringer

ser en bort fra når en skal gi tall for reell vekst.

3 TBU-beregningrevidertmednybefolkningsprog-

nose. Har brukt KS-versjonen avTBU-beregningene.

første steg nr

2014