JØRGENFROST
(jorgen.frost@isp.uio.no) er professor
i spesialpedagogikk ved Universitetet
i Oslo, medlem avTRAS-gruppen og
medforfatter av observasjonsmateriellet
tilTRAS (privat foto).
KRONIKK
Språkkartlegging i
Prosjekt Oslobarnehagen
– om forsøk på styring av pedagogisk praksis
Oslokommuneharvalgtåstyrebarnehagenesarbeidgjennompåleggom
massekartlegging,men idengraddetfinnesbegrunnelserfordette,erde
tendensiøseogtidvisufrivilligkomiske.Selvomdetkanfinnesstatistiske
sammenhengermellomtidligspråkutviklingogsenere livsmestring,erdet
litengrunntilåtroatutbredtbrukavTRAS-kartleggingervilgjørehverdagen
forbyensbarnehagebarnbedre,menerkronikkforfatteren.
Sist vinter ble det klart at alle kom-
munale barnehager iOslo pålegges å
brukespråkkartleggingsverktøyetTRAS
(=
T
idlig
R
egistrering
A
v
S
pråkutvik-
ling)påbarn somkankomme tilåha
norskspråkligeutfordringerved skole-
start.Veienfremmotdettepåleggethar
ikkevært fri for innsigelserogdebatt.
Jegønsker å visehvordanOslokom-
mune forsøkerå legitimeredetkontro-
versiellespråkkartleggingstiltaket,vedå
gåderesnærmestdogmatiskeinnstilling
tilsammenhengenmellomspråkkartleg-
ging,rapporteringogkvalitetsutvikling
nærmereetterisømmene.Minpåstand
eratProsjektOslobarnehagendreierseg
merompolitisk (over)styringavbar-
nehagelærerprofesjonen,ennomfaglig
funderte tiltakog løsninger.
Utgangspunktet forProsjektOslo-
barnehagenkansporestilbaketilvåren
2010dadetbledetlystutetengasjement
somprosjektleder foretbydelsovergri-
pendeprosjekt iOslokommune (Ok).
Måletvar«åutvikleenoslostandardfor
innholdogkvalitet ibyenskommunale
barnehager[og]styrkebarnehagensom
læringsarena» (Ok,2010a).Påhøsten
slappbyrådetpressemeldingen
Oslo-
barnehagen2011:Kvalitetsløftforbarnas
beste
,derenkunne leseat«barns læring
begynnerførskolestart.Ogbarnehagen
eretviktig integreringstiltak». I tillegg
bledetpåpektat«byrådetvilatOsloskal
være i forkantmedåutviklekvaliteten
iBarnehage-Norge».Utsagnethadde
følgende begrunnelse: «Å beherske
norskerheltavgjørende,dersombarna
skal lykkesnårdebegynnerpå skolen.
Byrådetsmåleratallebarnskalhagode
norskferdigheterførsteskoledag.»(Ok,
2010b)
MÅLOGBEGRUNNELSER
Særligtredokumenterkansiesåtydelig-
gjøreProsjektOslobarnehagensmålog
begrunnelser:
JONKAUREL (jon.kaurel@iped.uio.no)er
doktorgradsstipendiatvedUniversitetet
iOslo.Hanforskerpåbarnesynog ideer
ombarndom inorskbarnehagepolitikk
etteratbarnehagenbledefinertsom
utdanning
(foto:MariusRustad).
46
|
førstestegnr
3
|
2014
• Prosjektmandat
Oslobarnehagen
(
Mandatet
–Ok,
2011),
• Bystyremeldingnr.
1/2012Oslobarne- hagen:Øktkvalitetog styrket læringsarena
(
Læringsmeldinga
–Ok,
2012)og
• Bystyremeldingnr.1/2013
Byrådetsstrategiforsosialmobi-
litetgjennombarnehageogskole(
Sos.
mob.meldinga
–Ok,2013a).
I
Mandatet
presenteresvisjonen«Oslo-
barnehagen– landetsbeste!»,ogmålet
er«åstyrkekvaliteten ibarnehagenog
spesieltstyrkebarnehagensomlærings-
arena»(Ok,2011:2).Hvordandetteskal
forstås, kommer frem i punkter som
alle omhandler barns ferdighetsut-
vikling, som:«Oslosbarn skal i større
gradutvikle tilstrekkeligekunnskaper
og ferdigheter før skolestart»,og«det
er spesieltviktigatbarna tilegner seg
grunnleggendenorskkunnskaper, slik
Ill.:KarlRikardNygaard
førstestegnr
3
|
2014
|
47
REPLIKK
JØRGEN FROST SVARER JON KAUREL
Enten – eller-debatten omTRAS
Eller er debatten omTRAS
også en både – og-debatt?
Dette er en kommentar til
Jon Kaurels kronikk om
språkkartlegging i Prosjekt
Oslobarnehagen i forrige
utgave av Første steg.
Kommentatoren føler seg
uthengt av Kaurel.
Troverdighet som forfatter eller som
debattør kan lett bli vanskelig å oppnå
når en benytter ensidig argumentasjon
eller ufine argumenter. I spørsmålet om
språkkartlegging i Oslobarnehagen vil
det etter min mening være uheldig å se
ensidig på forholdet mellomspråkkart-
legging, rapportering og kvalitetsutvik-
ling. Man kan beklage seg over måter
ting gjennomføres på og over detaljer i et
konkret opplegg, men i det store perspek-
tivet er det et samfunnsansvar å forvalte
et samlet utdanningssystem på en slik
måte at forskjeller i oppvekstbetingelser
og utvikling best mulig blir møtt med
konstruktive tiltak for å utjevne dem.
I så måte har Oslo kommune tatt dette
ansvaret alvorlig.
Så blir spørsmålet omman har valgt
de riktige løsningene. Som medforfat-
ter til observasjonsmateriellet til TRAS
(=
T
idlig
R
egistrering
A
v
S
pråkut-
vikling), det vil si håndboken, er jeg
selvfølgelig inhabil i saken, men jeg må
– igjen og igjen – lese om debattanter i
denne saken somikke taler omTRAS ut
fra de premisser TRAS hviler på.
HVATRAS IKKEER – OGER
Det viktige vedTRAS er
ikke
å kartlegge
på et ark alle barnas svakheter. TRAS
er
ikke
uttrykk for læringsmål. TRAS
er
ikke
tilrettelagt spesielt med sikte på
barnmed norsk somandrespråk. TRAS
er
ikke
lagt opp som et politisk redskap.
TRAS
er
tuftet på fagkunnskap om
typiske barns utvikling på de åtte om-
råder som man kan fokusere på for
å følge barnas utvikling. Fem av om-
rådene er språkområder, og barn med
minoritetsspråklig bakgrunn har også
behov for å bli fulgt oppmed tiltak slik at
barnehagen kan forvalte ansvaretmed å
sikre at de lærer best mulig norsk.
Slike tiltak kan medvirke til at alle
dissemange barn får en bedre integrer-
ing i samfunnet og dermed et bedre livs-
løp. De øvrige tre områdene er generelle
utviklingsområder som er viktige som
basis for alle barns videre utvikling.
TRAS-skjemaet er heller ikke styr-
ende for det generelle pedagogiske arbei-
det i barnehagen. Når barnehagelæreren
har satt seg inn i skjemaet og bruker det
sammenmed egne kunnskaper, er skje-
maet et hjelpemiddel til å bli mer sik-
ker på at man ikke i det daglige arbeidet
overser barn som trenger ekstra tiltak
for å følge det som beskrives i fagkunn-
skapen som typisk utvikling. I en større
undersøkelse vi gjennomførte, fortalte
barnehagelærerne at nettopp dettemed
å kunne vurdere barns utvikling, er noe
de synes er vanskelig.
Når man bruker TRAS som basis for
observasjon av utvikling, er det ikke bare
68
|
første steg nr
4
|
2014