Første Steg nr. 4-2014

71 / 76

Erik Sigsgaard , lektor og
forsker tilknyttet Professionshøjskolen UCC
(= University College Capital) i København,
sier barnehagelærerne ligger «lysår» foran
politikerne når det gjelder å forstå hva som er
best for barns læring og utvikling.
soralt rådgiverregime, ser ut til å ville
skru skoleklokken tilbake til tiden før
1968. I boken lar han enmor, somgikk på
skolen på slutten av 1960-tallet, fortelle
om en skolegang med langt lyst hår og
gitarspill. Datterens skolegang var blot-
tet for slikt –moen følte det hadde skjedd
et tilbakeskritt.
Han forteller også om folkeskole-
læreren som sier at hennes oppgave er
å hjelpe barnamed å lære, ikke å under-
vise dem. Lærerne av denne typenfinnes
etter Sigsgaards mening stadig, men
tendensen er at de blir redusert til det
han kaller undervisningsfunksjonærer.
GJØRE SKADENMINSTMULIG
Det har alltid vært en særegenhet ved
Sigsgaards tenkning at det å plassere
barn i barnehage og skole, det å institu-
sjonalisere dem, somhan sier, er en form
for frihetsberøvelse. Det gjelder imidler-
tid å gjøre skadenminstmulig. Han viser
til de to skoleguttene somble intervjuet
i københavneravisenPolitiken tidligere
i år, de klaget over at når de var ferdige
med dagens skole og med leksene, var
det nesten ingen tid igjen til lek.
– Og det er det ikke heller, etter den
nyeste danske skolereformen, konstate-
rer Sigsgaard. Grøssende forteller han
at forskere vedDanmarks Pædagogiske
Universitet arbeider med planer om
hvordan inndra friminuttene, hvordan
gjøre dem «nyttige»: – PISA-logene har
ikke blikk for skadevirkningene!
SomførsteamanuensisMariaØksnes
vedNorges teknisk-naturvitenskapelige
universitet (NTNU) i Trondheim sier
om PISA-påvirkning i forordet til den
norske utgaven: «Dette er det ikke van-
skelig å kjenne seg igjen i dersom vi ser
på den norske utdanningspolitikken.»
– Barnehagelærerne må tenke den
problematiske tanke at her skal barna
lære noe, og de skal utvikle seg, men det
kan også tenkes at de lider skade – den
tankenmå hun tenke, mener Sigsgaard.
–For bare da kan hunfinnemåter åmini-
malisere skaden på.
VIMÅBLIMINDRE LYDIGE
Her i Norge er Sigsgaard først og fremst
kjent for bøkene Kjeft (2003) og Kjeft
mindre (Cappelen Damm 2008; i den
forbindelse, og fordi han var foredrags-
holder på Barnehagekonferansen i
Bergen det året, kan interesserte finne
et intervju med ham i Første steg nr.
1/2008), og somforedragsholder på kurs
og konferanser.
Respekt for barns og unges NEI er
utmerket oversatt til bokmål av Ingvill
Christina Goveia. Den danske original-
tittelen er Om børns og unges NEJ, et
farvel til lydighetskulturen – underteg-
nede liker nok originaltittelen bedre enn
dennorske tittelen, fordi originaltittelen
etter undertegnedes mening sier vel så
mye omhva somkanskje bør til for ikke
bare å skape en bedre barnehage, en
bedre skole, et bedre utdanningssystem,
men også for å skape et bedre samfunn.
Vi må, i en tilnærmet 1968-ånd, slik
undertegnede også tolker Sigsgaard, si
mer aktivt nei til myndighetene når de
forsøker å presse ned over oss direktiver
og forordninger vi ser er til skade for oss
og ikkeminst til skade for våre barn. Erik
Sigsgaards bok ermed andre ord en vik-
tig bok! AS/tekst og foto
første steg nr 4|2014 | 71