Første Steg nr. 4-2014

69 / 76

én barnehagelærer som ser på barnet.
Alle voksne på avdelingen er med til å
danne seg inntrykk av barnas utvikling i
de daglige samspillene. Gjennomdrøftin-
ger av de inntrykk alle har fått, beslutter
manomdet skal settes inn tiltak og hvem
som skal ta ansvar for det. Det betyr at
brukenavTRAS sikrer at alle barnehage-
lærere på en gitt avdeling vil være i en
konstant utfordrende læreprosess, som
kun kan forbedre barnehagens kvalitet.
HVORFOR, KAUREL?
Alle disse ting unnlater Jon Kaurel og
andre enten – eller-debattanter å berøre,
selv om alt står i TRAS-håndboken. I
stedet bruker Kaurel spalteplass på å
rakke ned på andre i fagfeltet på en gan-
ske arrogant måte. At han også henger
ut meg, kan jeg tilgi, men hvorfor gjør
han det?
Vi hadde faktisk en e-postutveksling
der jeg beklaget at en bestemt litteratur-
henvisning var blitt borte for meg mel-
lombunkene på skrivebordet. Dessuten
faller dette tilbake på han selv, for hvis
han hadde vært bare litt orientert om
det han kritiserer så sterkt, så ville han
visst at mye forskning nettopp viser
dette viktige poenget, nemlig at verken
barnehage eller skolemed de nåværende
pedagogiske innsatsene klarer både å
stimulere barn fra priviligerte grupper
i samfunnetog å sikre god undervisning
til demsomhar et svakere utgangspunkt
i livet.
Mange snakker om det, men konse-
kvensene er det generelt svært vanske-
lig å få øye på. Dette er den ‘både - og’-
problematikken somi stigende grad blir
en hovedutfordring i dagens samfunn.