Elin Eriksen Ødegaard, professor ved Høgskolen i Bergen, har ledet gruppa som har arbeidet med
barnehagens nye rammeplan som kommer i 2016.
GODE GRUNNER TIL Å GI ROM OG TID
Til den formålsløse
og spontane leken
• En rettighet vi er forpliktet på,
jf. FN
• Barns spontane lek er truet
• Lek er moro
• Barn har glede av lek
• Leken gjør livet verdt å leve
• Barn kan ikke la være å leke
(livsform)
• Barn vil finne rom for den
spontane forbudte leken uansett
– om de så må snike seg til det.
(Maria Øksnes)
Lek på ramme alvor
Hvilken fortelling om lek fortelles i barnehagens
styringsdokumenter? Hva vil fortelles i den kommende
rammeplanen? Leder i arbeidsgruppen for revidering
av Rammeplanen, Elin Eriksen Ødegaard, har noen av
svarene.
Arbeidsgruppen som på oppdrag fra
Utdanningsdirektoratet skulle utar-
beide et forslag til ny Rammeplan for
barnehagen, leverte sitt siste utkast i
februar 2014. Samtidig ble det kjent at
arbeidet med ny rammeplan ble utsatt,
i påvente av endringer som skal skje i
Barnehageloven, og at en ny rammeplan
først vil komme i 2016.
– Vårt utkast skal, så vidt jeg vet, ut
på høring. Utkastet er levert og ligger
på Utdanningsdirektoratets nettsider.
Dermed er vår jobb gjort, og den formelle
behandlingen videre er jeg ikke kjent
med, sier arbeidsgruppens leder, profes-
sor i barnehagepedagogikk vedHøgsko-
len i Bergen, Elin Eriksen Ødegaard.
Under Barnehagekonferansen iMøre
og Romsdal rettet Ødegaard oppmerk-
med. Dette handler også om synet på
barndommen. Er barndommen bare et
forstadiumtil noe annet og viktigere som
kommer senere, eller har barndommen
en verdi i seg selv.
LEKENGJØRLIVET
VERDTÅLEVE
Øksnes har blant annet skrevet boka
Lekens flertydighet
, som er oversatt til
flere språk, og hun sitter i redaksjons-
rådet til tidsskriftet
International
Journal of Play
. Under konferansen i
Ålesund brukte hun en tittel hentet fra
forskeren Brian Sutton-Smith;
Leken
gjør livet verdt å leve.
– Sutton-Smith peker på at lek er noe
barn gjør av lyst og glede, noe de gjør
fordi det ermorsomt. Han sammenligner
lekmed sex. Altså en helt annen tilnær-
ming til lek enn at den er et middel for å
oppnå noe, og en annen tilnærming enn
at det handler om læring og utvikling.
Øksnes advarer mot å pedagogisere
leken. Så snart vi gjør leken til etmiddel
for noe annet, så er det ikke lenger lek.
Derfor oppfordrer hun også til å legge
til rette for barns egen, selvstyrte lek.
Lek som ikke er organisert av voksne,
lek som ikke er konstruert for å oppnå
et eller annet.
BEGYNNER I FEILENDE
– Når vi stiller spørsmålet «hva lærer
barn når de leker?», da begynner vi i
feil ende. For meg er det viktig at vi ser
lekverdien til leken, ikke nytteverdien.
I vår tid blir barn tidlig nok styrt inn
mot kunnskap, kompetanser og krav
om prestasjoner. Vi trenger ikke å ha
fokus på det i barnehagen. I mitt hode
har krav om prestasjoner og krav om å
lære bestemte kunnskaper, ikke noe i
barnehagen å gjøre.
–Hvilket råd vil du gi til barnehagene
da, hvis de ikke skal drepe lekenmed orga-
nisering og nyttetenkning?
– Jeg tror det ofte kan være nyttig
med en nølende tilnærming til lek. Still
spørsmål som: Hvordan kan jeg berike
barns lek? Hvordan kan jeg gi dem et
godt lekemiljø?Og hva er barnets beste?
spør Øksnes.
8
|
første steg nr
4
|
2014