14 / 76
Vi trenger en
nasjonal dugnad
for flere barnehagelærere
Ti år har gått siden Utdanningsforbundet vedtok å satse på
et eget fagblad for barnehagesektoren og barnehagelærere.
Det var en klok avgjørelse! Gratulerer med tiårsdagen!
På ett barnehagepolitisk område især
skjer ting provoserende seint her til
lands: Hvorfor er det så få barnehage-
lærere i hver barnehage?Hva er det som
gjør at vi ikke klarer å øke andelen barne-
hagelærere i hver barnehage?Hvorfor er
det slik at barnehagelærere utgjør kun
drøyt 30 prosent av bemanningen, en
andel som knapt har endret seg siden
1970-tallet?
Våre nordiske venner i Sverige,
Danmark og Island har for lengst inn-
sett at god kvalitet i barnehagene hen-
ger sammen med kompetansen til de
ansatte. De har i flere tiår sørget for at
minst 50 prosent, eller til og med rundt
60 prosent, av de ansatte har barne-
hagelærerutdanning, og at det reste-
rende personalet har relevant utdanning
knyttet til arbeid med barn.
Organisasjonen for økonomisk
samarbeid og utvikling, OECD, har i
en årrekke kritisert oss for denne lave
andelen, og flere offentlige utredninger
ogmeldinger fra nasjonalemyndigheter
her til lands i denne perioden har påpekt
dette som en viktig utfordring. Hvorfor
går det så ufattelig seint?
FORNØYDMEDSTABILT
LAVTNIVÅ?
Vi har vært med på en imponerende
nasjonal dugnad for barnehagesektor-
en de siste ti år. Mye politisk vilje og
økonomiske prioriteringer har gitt oss
tilnærmet lik full barnehagedekning,
og en lovmessig rett til barnehageplass
for alle barn fra de er ett år. Hurra for
oss! Men hvor blir det av alle barne-
hagelærerne? Denne nasjonale utbyg-
gingsdugnaden burde parallelt vært
fulgt av en like stor dugnad for å øke
andelen barnehagelærere. Politikerne
har i hele denne dugnadsperioden prøvd
å overbevise oss at vi må gjøre en ting av
gangen, og være fornøyd med at så vidt
klarer å holde andelen på et stabilt lavt
nivå uten flere enn 4000 på dispensa-
sjon fra utdanningskravet. Det er ikke
godt nok!
Barnehagesektoren får stadig større
oppmerksomhet. Barnehagene er en
viktig del av utdanningssektoren og
interessen for hva somskal være barne-
hagens utdanningsbidrag har økt. Både
politikere ogmedia er opptatt av barne-
hagens innhold, en oppmerksomhet
somutfordrer barnehagelæreres arbeid.
Barnehagedebatten har tidligere vært
preget av plass, pris og penger, mens
vi nå også opplever politisk debatt om
læring i barnehagen, språkkartlegging og
arbeid med grunnleggende ferdigheter.
Flere har fått øynene opp for at barne-
hagens pedagogiske arbeid har betyd-
ning for elevers prestasjoner på skolen,
og satsing på barnehagesektoren er blitt
symbolet på tidlig innsats
IKKENØYTRALE
KONSTRUKSJONER
TuridThorsby Jansen (2014) har i flere
sammenhenger fokusert på barne-
hagens identitet somnoe uklar, svevende
mellom hjemmets lune rede og skolen
læringstrykk. Barnehagesektoren har i
disse siste tiårene utviklet segmye, og vi
får stadig mer forskningsbasert kunn-
skap ombarnehagens pedagogiske tilbud
ogmer offentlig debatt ombarnehagens
innhold. Barnehagedebatten og barne-
hagens bidrag til våre barns utdanning er
blittmer interessant både for politikere
og næringsliv. På den ene siden debatten
om den gode barndom og hva våre barn
trenger i sin hverdag, og på den andre
side kravet om at all investering må gi
avkasting og at læring i barnehagen
styrker våre barns prestasjoner i skolen.
«Pedagogikk kan aldri løsrives fra
samfunnsmessige og verdibaserte
vurderinger. Barnehagepolitikk og
MIMI BJERKESTRAND
HILSER LESERNE I ANLEDNING 10 ÅRS JUBILEET
14
|
første steg nr
4
|
2014