9 / 76
FN ombarns
rett til lek
Barnet har rett til hvile, fritid og
lek, og til å delta i kunst og kultur-
liv
(artikkel 31).
FN har uttrykt bekymring for den
manglende anerkjennelsen stater
har gitt til rettighetene i artikkel 31.
I en FN-uttalelse fra 2013 heter det
blant annet: «Generelt er det slik at når
det gjøres investeringer er det først og
fremst i formav tilbud omstrukturerte
og organiserte aktiviteter. Like viktig
er behovet for å skape tid og rom for
spontan lek, rekreasjon og kreativitet,
og det å fremme samfunnsmessige
holdninger somstøtter og oppmuntrer
til slik aktivitet», og: «Imange deler av
verden anses lek som bortkastet tid,
somtid brukt på useriøs og uproduktiv
aktivitet uten egenverdi. (...) Både bar-
nas rett til å delta i lek og i tidsfordriv
(...) er lite forstått og lite verdsatt.»
somheten både mot de små og de store
fortellingene om lek, og mot tankene
som ligger bak arbeidsgruppens formu-
leringer i utkastet til ny rammeplan. Hun
tok utgangspunkt i noen av de «evige»
spørsmålene om lek, som«hvorfor leker
mennesker?» og «hva er egentlig lek?»,
men ogsåmer barnehagespesifikke pro-
blemstillinger somhvormye i fred barns
lek skal få være i den pedagogiske insti-
tusjonen – og hvor grenseoppgangene
ligger mellom fenomenet lek og feno-
mener som læring, utforsking, arbeid
og meningsskaping.
– Når vi drøfter vilkårene for lek i
barnehagen, vil vi se at det kan ligge noen
motsigelser der. For hva slags institusjon
er en barnehage? En pedagogisk insti-
tusjon? En utdanningsinstitusjon? En
barndomsarena? Vilkårene for lek vil
kunne være ulikt alt etter hvilket blikk
vi bruker, sier Ødegaard.
– Et av de viktigste svarene mine på
disse spørsmålene er at ja, det ligger
noenmotsetninger innebygd her og det
er komplekst å jobbe i barnehagen! Noen
av disse spørsmålene har vi alltid disku-
tert, og det må vi fortsette med.
PÅGLIDMOTEN
ANGLOSAKSISKMODELL?
I den nordiske barnehagetradisjonen
har leken tradisjonelt hatt en sentral
plass. Den nordiske modellen har vært
barnesentrert, den har vært opptatt
av barndom, og den har vært opptatt
av å oppfylle barnerettighetspolitiske
mål. Den har vært preget av tilrettelagt
lærings- og opplevelsesaktiviteter,
og den har omtalt lek og læring. I den
anglosaksiskemodellen, somvi kjenner
blant annet fra Storbritannia ogUSA, er
det mye mer fokus på undervisning, lek
for læring, og barnehagen somet skole-
forberedende tiltak. I dag er det mange
signaler om at vi er på glid mot den
anglosaksiskemodellen, sier Ødegaard.
–Utdanningsperspektivet løftes tyde-
ligere fram i alle de nordiske landene.
Lek og kreativitet tones ned. Det samme
gjelder omsorg. Samtidig opplever bar-
nehagene et press både fra foreldre og
politikere på kunnskap og læring. Men
i mandatet til Rammeplangruppa var
det sagt tydelig at vi skulle legge vekt på
den nordiske modellen, og dette har vi
tatt hensyn til ved å styrke omsorg, lek
og skapende og kreative arbeidsformer.
I kapittel 1 i forslaget slår Ramme-
plangruppa fast at barn selv rapporterer
at lek og vennskap er aller viktigst for en
god barndom. Barn skal, i trådmed FNs
Barnekonvensjon, ha rett til lek somikke
har andre formål enn det somgir glede i
barnefellesskapet. Denne formen for lek
må barnehageansatte beskytte og gi tid.
– Vi skriver også om lek i forbin-
delse med pedagogiske miljø. Miljøet
skapes av kvaliteten på relasjonene og
på organiseringen og tilretteleggingen
av tid, rom og materialer. Vi mener for
eksempel at personalet må observere
hvordan miljøet henger sammen med
barns trivsel, lek og læring, og at de
skal vurdere hva slags endringer som
kan gjøre barnehagen bedre for barna.
Tilrettelegging for barns selvstyrte lek
er en viktig del av dette, sier hun.
SYNPÅLEK
Rammeplangruppa understreker også i
forslaget hvilket syn på lek som ligger til
grunn. I kapittel 3 skriver de at lek ikke er
en bestemt aktivitet, men kjennetegnes
av en indremotivertmental tilstand som
man kan bevege seg ut og inn av, alene
eller sammen med andre. Det er nær
sammenheng mellom lek, kreativitet,
utforsking og estetisk aktivitet sier
gruppa.
– Barn kan bruke leken til å ta grep
om livet. Innholdet i barns lek kan gi
uttrykk for barns livssituasjon og sinns-
stemning, like gjerne som den utvikles
i fellesskapet her og nå. Lek kan også
handle om noe som er på kanten av det
trygge, aksepterte og lovlige. Personalet
i barnehagenmå derfor vekslemellomå
støtte, delta og inspirere, mellomå gripe
inn og være tilbaketrukket.
– Vi sier også tydelig at personalet i
barnehagen skal ha
kompetanse
på lek,
sier Ødegaard.
IKKE SKOLEFORBEREDENDE
I tråd med dette synet på lek er ram-
meplangruppa skeptisk til å snakke om
lek som en del av skoleforberedende
aktiviteter. Derfor har de også gjort noe
mange trolig vil oppfatte somen vesent-
lig endring i Rammeplanen, nemlig helt
å sløyfe begrepet
skoleforberedende
når
de beskriver barnehagens mål.
– Hvis barndom og lek skal ha en
egenverdi, og ikke bare en forberedelse
på noe som kommer senere, må dette
være tydelig i et styringsdokument som
Rammeplanen. Vi legger vekt på det som
er kjennetegnene i norsk barnehagetra-
disjon; lek, læring, omsorg og danning.
Og vi likestiller disse begrepene. Det
er vårt svar på den glidningen mot den
anglosaksiske modellen som vi kan se.
Vi har skrevet fram barns rettigheter
tydeligere enn før, blant annet barns rett
til lek, sier Ødegaard.
første steg nr
4
|
2014
|
9