Første Steg nr. 4-2014

vi kan lese: «Regjeringa vil arbeide for å

oppfylle den pedagognorma vi har i dag,

jf. Meld. St. 24 (2012–2013). Departe-

mentet vil derfor prioritere tiltak som

medverkar både til å rekruttere nye

barnehagelærarar og til å gjere detmeir

attraktivt å bli verande i yrket.»

Vi har de siste ti år vært med på

mange nasjonale tiltak for å øke kom-

petansen i sektoren gjennom «glød» og

rekrutteringskampanjer, nasjonal kom-

petansestrategi og ny barnehagelærerut-

danning. Alle gode tiltak, men ingen har

løftet tydelig frem det jeg mener burde

vært den viktigste prioriteringen – flere

barnehagelærere i hver barnehage.

INGENGLØDFOR

FLEREBARNEHAGELÆRERE

Prosjektet

GLØD

ble etablert av Kunn-

skapsdepartementet i 2011. Det er nå

gått over fra å være et nasjonalt styrt pro-

sjekt til regionale prosjekter via fylkes-

mennene. Målene i

GLØD

er:

Økt

kvalitet i barnehagelærerutdanningen,

økt rekruttering av barnehagelærere

til barnehagen,

økt rekruttering av

personer med relevant høyere utdan-

ning til barnehagen,

økt rekruttering

av barne- og ungdomsfagarbeidere til

barnehagen, og

beholde og videre-

utvikle kompetansen i barnehagen.

Tenk om hovedmålet for dette pro-

sjektet var realiserer målet om flere

barnehagelærere i hver barnehage?

Noen kommuner, sammen med

barnehagelærerutdanningen, har satt

i gang tiltak for å utdanne egne barne-

hageansatte ved å tilby fagarbeidere og

assistenter arbeidsplassbasert barne-

hagelærerutdanning. Etterminmening

en viktig satsing, men den har stort sett

kun vært benyttet for å få bukt med det

store antall ansatte på dispensasjon fra

utdanningskravet.

I disse ti årene Første steg har satt

søkelyset på aktuelle barnehagesaker,

ser vi en økt oppmerksomhet knyttet til

innhold og til barnehagelærernes yrkes-

utøvelse. I kjølvannet av Stortingsmel-

ding 41 fikk vi mye fokus på kartlegging

av barn i barnehagen. Seneremeldinger

og utredninger har bidratt til debatter

omlæring i barnehagen og omhva barne-

hagens bidrag til barns utdanning skal

være. Fokus på overgangen barnehage

– skole og barnehagens ansvar for skole-

forberedelse, er at annet aktuelt tema.

Alle disse faglige og politiske utfor-

dringene skal barnehagelærere møte

med sine erfaringer, sin kunnskap om

forskning og gjennomdeltakelse i offent-

lig debatt.Men hvor enkelt er det egent-

lig når barnehagelærerne er imindretall

i sin barnehage? Når de daglig opplever

å måtte forklare og forsvare sin egen

faglighet?Nårmange opplever en faglig

ensomhet og bruker dette somårsak når

de velger å forlate yrket?Når barnehage-

lærere daglig er med på å opprettholde

en likhetskultur i arbeidsfordelingen

for ikke å fornærme noen, og for ikke

å bli beskyldt for en yrkesutøvelse som

signaliserer at alle ikke er likemye verdt

på jobben?

VIKARIERENDEARGUMENTER

Hvorfor har vi ikke klart å prioritere

dette? Her er et tilfeldig utvalg av

argumenter:

Vimå sørge for full barnehagedekning

først

– en billig unnskyldning i et rikt

land som vårt.

Det er for dyrt å ansette flere barne-

hagelærere

– det er bare tull, lønns-

forskjellene er svært små (dessverre)

mellomfagarbeider og barnehagelærer.

På grunn av barnehagelærernes plan-

leggingstid, vil flere barnehagelærere i

hver barnehage bety færre timer til barna

–

en klart faglig utfordring, men med

to barnehagelærere per avdeling, som

sammen veileder en assistent, er detmye

mindre tidkrevende enn om én barne-

hagelærer skal veilede to assistenter.

Hvis det skal være flere barnehage-

lærer på avdelingen, hvem skal da være

pedagogisk leder?

– er et argument som

både handler om organisering og om

profesjonsforståelse.

Vi trenger egentlig ikke høgskole-

utdanning for å være sammenmed barn

i barnehagen»

– ingen tør å stå frem

med slike argumenter i dag, men vi kan

mistenke myndighetene for egentlig å

mene det.

Det er nødvendig å ha så mange stil-

linger uten krav til utdanning for å sikre

sysselsetting

– et argument somtar hen-

syn til arbeidsmarkedetmer enn til barn

i barnehagen.

Stillingsvernet til assistenter må

ivaretas

– er et argument

som først og

fremst tar hensyn til arbeidsmarkedet

og ikke til barnehagekvalitet.

NASJONALDUGNAD!

Det kan spekuleres i mange årsaker,

men det handler først og fremst om

manglende vilje fra nasjonale og lokale

myndigheter. Noen har imidlertid skjønt

det!

BarnehagestiftelsenKanvas og noen

få kommuner har vedtak om at minst

50 prosent av de ansatte skal være barne-

hagelærere. Jeg heier på disse, og håper

de får dokumentert hvilken betydning

en pedagogandel på minst 50 prosent

har for kvaliteten, og at de får den opp-

merksomheten dette fortjener.

Første steg har vært med på en vik-

tig reise i vår barnehagesektor. Disse ti

årene vil bli stående som en revolusjon

i norsk barnehagehistorie. Vi har mye

å glede oss over, og mange viktige poli-

tiske valg er tatt for at alle våre barn skal

være sikret en barnehageplass.Mye har

skjedd; full barnehagedekning, lovfestet

rett til barnehageplass, ny barnehage-

lærerutdanning og ny yrkestittel

– barnehagelærer, for å nevne noe.

Men altså – hvis jeg skulle få ønske

meg en jubileumsgave på vegne avFørste

steg og barnehagesektorenmåtte det bli:

Vi inviterer alle til en nasjonal dugnad

for å øke andel barnehagelærere i hver

barnehage. Alle prioriteringer og poli-

tiske vedtak for sektoren fremover må

bidra til å nå dette målet!

MIMI BJERKESTRAND

HILSER LESERNE I ANLEDNING 10 ÅRS JUBILEET

første steg nr

2014