Background Image
Table of Contents Table of Contents
Previous Page  21 / 76 Next Page
Basic version Information
Show Menu
Previous Page 21 / 76 Next Page
Page Background

TORA KORSVOLD

HILSER LESERNE I ANLEDNING 10 ÅRS JUBILEET

TORAKORSVOLD

(Tora.Korsvold@dmmh.no

) er professor i førskole-

pedagogikk ved Dronning Mauds Minne, Høgskole

for barnehagelærerutdanning (DMMH) iTrondheim

(foto: Erik M. Sundt).

Lav pedagogtetthet

den største utfordringen

Idet hun karakteriserer barnehagen somen av den norske

velferdsstatens viktigste sektorer, ser Tora Korsvold her på

bemanning og pedagogtetthet i et historisk perspektiv.

I løpet av det siste tiåret har det skjedd

store endinger innen barnehagesektor-

en. Vi har fått full barnehagedekning,

innføring av rett til barnehageplass

og makspris, bare for å nevne noe. Et

barnehageopphold utgjør i dag selve

kjernen i velferdsstatens barndoms- og

inkluderingspolitikk, og har som mål å

sikre alle barn deltagelse og sosial inte-

grasjon i samfunnet. Norsk barnehage,

sammen med de andre skandinaviske

barnehagene, skårer høyt i interna-

sjonale sammenligninger. Spørsmålet

er likevel: Hvilke ressurser tilføres

barnehagesektoren, en av den norske

velferdsstatens viktigste sektorer, i form

av pedagogiske ressurser? Tilstrekke-

lig tetthet av pedagoger har avgjørende

betydning for barnehagens kvalitet.

Følges anbefalinger og vedtak om å øke

andelen av ansattemed barnehagelærer-

utdanning til 50 prosent? Er en villig til å

gi en slik kvalitetsheving av barnehagene

prioritet?

ÅSNUENELEFANT?

Vi trenger trolig tidenes største kom-

petanse- og personalreform i norsk

offentlige sektor. Historisk kan dette

fortone seg som en umulig oppgave.

Barnehagen ble lenge nedprioritert

som en velferdsordning i den norske

velferdsstaten. Det blir antydet at å snu

på barnehagesektoren vil være somå snu

en elefant. Det trengs ambisjoner for en

kvalitetsheving i barnehagen ved å øke

bemanningsnormen, og å øke pedagog-

tettheten i form av flere pedagoger.

For kvalitet har selvsagt utdanningen,

utdannings innhold og andre faktorer

avgjørende betydning, noe jeg helt kort

kommer tilbake til, men først tilbake til

bemanningsnormen:

Norskebarnehagerhar ifølgeAdamson

i UNICEFs undersøkelse

Childcare in

transition

(2008) flest antall voksne per

barn i barnehagen. Likevel skiller Norge

seg ut fra alle andre land, ikke bare fra de

andre skandinaviske landene, men også

fraallede24andre landene innenOECD:

Norge har den laveste utdanningsgraden

hos personalet

.

Norge er det eneste landet som

verken har 50 prosent pedagoger eller

80 prosent ansatte med barnefaglig

kompetanse.

1

Praksis i norske barne-

hager er at i hverdagen er barna mest

sammenmed assistenter, eller med dem

med lavere eller ingen form for pedago-

1

http://ideas.repec.org/p/ucf/inreca/inreca08-20. html

gisk utdanning i det hele tatt. Assisten-

tene gjør en verdifull jobb i barnehagen,

men vi trenger kompetanseheving av

hele personalet. Alle barn har krav på

å bli møtt med respekt og anerkjen-

nelse, og den pedagogiske praksisen i

barnehagen baserer seg på at personal-

første steg nr

4

|

2014

|

21