Første Steg nr. 4-2014

Interiør fra en barnehage på

Kalvskinnet i Trondheim i 1958

(foto/copyright: Schrøder/

Sverresborg Folkemuseum).

er sammenlignetmed grunnskolelærer-

utdanningen også svært begrenset.

Utfordringene står med andre ord

i kø, men bare et moment, et historisk

blikk på selv utdanningen, skal kort

berøres her.

STOREENDRINGER

SIDEN 1970-TALLET

Pedagogikkfaget skal blant annet ivareta

en gjennomgående profesjonsfaglige

og vitenskapelig plattform. Videre skal

pedagogikk spesielt bidra til student-

ens danningsprosess, personlig vekst

og utvikling, analytiske ferdigheter,

integrering av teori og praksis, innsikt i

vitenskapelig tenkemåte og etisk reflek-

sjon. Av flere grunner, som flere ambi-

sjoner for utdanningen, har det oppstått

trengsel i utdanningen.

Igjen har historien skapt forutsetnin-

ger her: Barnehagelærerutdanningens

lengde er ikke blitt endret siden 1974.

Førskolelærerutdanningen, i likhetmed

annen lærerutdanning, ble gjort treårig

dette året.

Og barnehagelærerutdan-

ningen fortsetter somtreårig utdanning

også 40 år senere. Grunnskolelærerut-

danningen er fireårig, med planer om å

gjøre den til et femårig masterstudium.

Samfunnet i dag er imidlertid betyde-

3 Lov om lærarutdanning av 8. juni 1973 nr 49.

lig endret siden 1970-årene. Barnehagen

har endret segmed like høy endringstakt.

Barnehagen skal i dag omfatte alle barn i

førskolealder, vi har full barnehagedek-

ning, de yngste barna går også i barne-

hagen. Både barnehagens organisering,

barnegruppas sammensetning, og andre

kompleks og sammensatt forhold tilsier

også her endringer. For at barnehagen

skal oppfylle sitt samfunnsmandat stil-

les det store krav til den enkelte barne-

hagelærer, som utdanningen skal gjøre

han og hun i stand til å oppfylle.

Hva kan gjøres videre i forhold til

trengselen som har oppstått? Ved flere

utdanningssteder for barnehagelærer-

utdanning bygges det i dag opp nye og

egne masterprogrammer, ved siden av

de tradisjonelle. Vi finner også her nye

ansatser. Det trengs nye ambisjoner for

barnehagelærerutdanningen for å kunne

ivareta barnehagens samfunnsmandat,

slik at alle barnehagelærere på sikt, i lik-

het med andre, også får mulighet til å

gå videre fra bachelor til master. Dette

er i tråd med hvordan kunnskapsløpet

i utdanningssamfunnet mer generelt

er bygd opp for dagens studenter. Nye

ambisjoner for barnehagen og barne-

hagelærerutdanningen, ambisjoner som

ivaretar samfunnsmandatet i form av

forskningsbasert kunnskap, er nødven-

dig for å unngå ytterligere trengsel, med

en utvidelse og økning av utdanningens

volum.

PEDAGOGTETTHETEN:

ET SPØRSMÅLOMPRIORITET?

Første gang jeg skrev om barnehager

i et fagtidsskrift, i 1989, avsluttet jeg

med denne setningen: ‘Det er fortsatt

mye dunkelt som trenger å bli lyst opp

når det gjelder barnehagens historie i

Norge.’

Den lave pedagogbemanningen

og utdanningens lengde er bare ett av

flere temaer. Hvis vi likevel velger et

lengre tidsperspektiv fra da de første

statistiske opplysningene om perso-

nalet ble innhentet, er det fortsatt den

konstante lave pedagogikkbemanningen

somblir denmest sentrale utfordringen

i de kommende årene.

Her somi andre sammenhenger er det

nødvendig å stille spørsmål ved hva og

hvemsom legger premissene, selv omde

ikke er blitt utdypet. Lønn for barnehage-

lærere, og hvorfor så mange slutter, er

også et tema. Detmanglermellom4000

og 5000 utdannede barnehagelærere, et

forhold som ikke bare skyldes mangel

på utdannede pedagoger, men at barne-

hagelærere går over i andre, og oftest

bedre betalte stillinger.

Innføring av bemanningsnorm og

pedagognorm er beregnet å koste 1,7

milliarder kroner, et beløp som vil

ligge under hva det vil koste å innføre

to barnehageopptak i året. Det haster

med å få på plass en pedagognorm og

en bemanningsnorm, det vil si en lov-

bestemtminimumsgrense for tettheten

av pedagogisk utdannede i barnehagen,

og et maksimum antall barn for hver

barnehageansatt.

4 Tora Korsvold (1989):

‘

Pleiemoder- Tante- Før-

skolelærer’. Noen trekk ved rollen til barnehage-

lærerinnene i 1950 og 60-årene.

OMEP-Nytt,

s. 16-32.

første steg nr

2014