EINAR JUELL
HILSER LESERNE I ANLEDNING 10 ÅRS JUBILEET
UTDANNINGENS
VIDUNDERLIGE
RISIKO
GERT J.J. BIESTA
Gert Biesta er professor i pedagogisk teori
og politikk på institutt for pedagogikk og
samfunn ved universitetet i Luxembourg.
Han har vært ansatt ved universiteter i
Nederland og Storbritannia og blant annet
vært gjesteprofessor ved Universitetet
i Oslo og Høgskolen i Oslo og Akershus.
Biesta er en meget produktiv filosofisk
forfatter og spesielt opptatt av spørsmål
relatert til demokrati og demokratisering.
Boka
Utdanningens vidunderlige risiko
er
utgitt på Fagbokforlaget (2014)
(foto/copyright: Fagbokforlaget).
Utdanning
– et risikofylt møte
mellommennesker
Gert Biestas tematisering avutdanning somsosialisering,
subjektivering og kvalifisering kanutvidesmed temaer som
etikk og demokrati. Barnehagelærere vil kunne ha stort
profesjonelt utbytte avBiestas pedagogiske tenkning og teori.
Professor Gert Biesta har skrevet boka
Utdanningens vidunderlige risiko
,
hvor han utvikler en tenkning og teori
særegen for pedagogikken. Biesta sier
innledningsvis at risikoen er der fordi
utdanning ikke er et tekniskmaskineri,
men et møte mellommennesker.
Et viktig spørsmål er hvordan vi
kan utfordre utdanningen pedagogisk
og snakke pedagogisk om pedagogikk.
Biesta (2014) går bak sceneteppet og
utfordrer lærere på alle nivåer i utdan-
ningssystemet til å reflektere over det
vi presterer på scenen. Vi må tenke
over det vi har gjort, det vi gjør og hva
vi tenker å gjøre i den nære fremtid.
Pedagoger ønsker alle å framstå som
kulturskapere og kulturbærere i dialo-
gene med de andre. Er det ønskelig at
pedagogikk ensidig skal oppfattes som
snever utdanning og videreutvikles i en
evidensbasert tradisjon? Vil barnehage-
lærerne at pedagogikk kun skal utvikles
til en tradisjon som legger vekt på bevis
og det somvirker? Er vi blindt nødt til å
akseptere at målrasjonaliteten vokser
i omfang og ekspanderer ut over sine
grenser? Ut fra en slik tankegang og ut
fra hvordan pedagoger oppfatter Biesta,
er svaret et rungende
nei
!
Biesta drøfter utfordringer i pedago-
gisk praksis gjennom overskrifter som
kreativitet
,
kommunikasjon
,
undervis-
ning
,
læring
,
frigjøring
,
demokrati
og
virtuositet
. I etterordet sammenfattes
utfordringene og knyttes til begrepet
«hendelsens pedagogikk» – det umid-
delbare som oppstår og dannes i møtet
ansikt til ansikt. Boken er bygget rundt
argumenterende artikler som hver for
seg kan oppfattes somselvstendige argu-
mentasjonsrekker i en vev av relasjoner.
Disse er videre knyttet til personlige og
velformulerte spørsmål om demokra-
tiske problemområder i utdanningen
for eksempel relatert til medbestem-
melse og subjektivering. Dette begrepet
handler om utdanningens interesse for
den enkelte, subjektiviteten hos dem vi
utdanner. Dette må ses i lys av utdan-
ningens formål, og ideen ominkludering.
Spørsmålet er at hvis noe er ønskelig, hva
er det ønskelig for?
FRAFILOSOFI TIL PRAKSIS
Barnehagelærere og studenter tren-
ger inspirasjonskilder til meningsut-
veksling. Biesta leverer i sin nye bok
pedagogisk filosofi og teori som danner
nye premisser for pedagogiske grunn-
lagsproblemer. Spørsmålet er hvordan
pedagoger kan omsette filosofiske og
teoretiske utlegninger i praksis og der-
ved styrke barnehagelærerprofesjonens
relative autonomi?
Biesta følger den franske filosofen
Jacques Derridas (1930–2004) dekon-
struksjoner og gjentakelsens metafor.
Dekonstruksjoner er kjennetegnet ved
brudd, da oppstår nye muligheter i et
sammensatt pedagogisk landskap med
et ønske om å forandre, i motsetning til
å gjenskape. Dekonstruksjonen er aldri
24
|
første steg nr
4
|
2014