LEK, SELVOPPFATNING
OGSOSIALMOTIVASJON
Leken er like gammel sommenneskets
kultur. Dermed kan vi si at leken er sterkt
integrert i og har stor betydning for vår
kultur (Danbolt & Enerstvedt 1995,
Rogoff 2003). Derfor kan leken sies å
ha en sterk sosiokulturell forankring,
noe somblant annet viser seg i dennære
tilknytning mellom lek, humor og selv-
oppfatning, og gjerne på tvers av kulturer
(Søbstad & Lillemyr 2010).
Viktig for en tilnærming til lek er det
somgjerne kalles et nyere syn på barn og
barndom. Det kjennetegnes gjerne av at
barndommen sees som en egen verdi-
full livsfase, at vi er opptatt av barnet
som subjekt og sett i et sosiokulturelt
perspektiv. Videre ser vi gjerne barnet
her og nå, medmuligheter for aktiv del-
takelse ogmedskaping, ogmed venner i
et fellesskap.
Til tross for at vi kan se ulike dimen-
sjoner i lekenog finne noen typiske trekk,
er vi ennå langt fra å oppnå full innsikt i
og forståelse av lekens natur, slik blant
annet Brian Sutton-Smith (2008) har
understreket. Vi har alle et forhold til
lek, men den er likevel vanskelig å forstå
og forklare. Det er fra mange forskjel-
lige perspektiver hevdet at vi gjennom
å se nærmere på barns lek kan få viktig
informasjon om barns og unges læring.
Ja, leken viser seg å ha stor betydning for
barns og
voksnes
læring. Et forhold somi
denne forbindelse vil være av særlig stor
betydning er hvordan lek engasjerer og
skaper interesse, ikkeminst skaper lyst
til å være aktivt med i leken.
Barn som føler trygghet og har tro på
seg selv vil gjerne gå løs på utfordringer i
leken, særlig når de også føler tilhørighet
til de andre barna i gruppen. Dette er noe
av det somkanskje har aller størst betyd-
ning for barns læring. Det engasjementet
som kan skapes gjennom leken og som
gir et veldig potensial også for læring,
skjer gjerne gjennom det vi kan kalle
sosial motivasjon
.
I barnehagen vil en viktig del av
barns livsverden bestå av deres innsats
og engasjement i leken. Det er derfor
viktig at pedagogene kjenner leken og
dens typiske trekk når det gjelder dens
potensial for sosial motivasjon. Det er
viktig av minst to grunner.
For det første for å kunne legge til
rette for å styrke barns selvoppfatning
og bidra til utvikling av deres selvsten-
dighet. For det andre for å utvikle gode
sosiale relasjoner og vennskap til andre
barn, og slik utvikle en grunnleggende
følelse av tilhørighet og fellesskap (Lille-
myr 2007, Sand 2008, Ruud 2010).
Med
barns selvoppfatning
mener vi
gjerne alt det barnet har av holdninger,
viten og følelse omseg selv, når det erfar-
er og opplever seg selv; det vil si barnets
bevisste oppfatning av seg selv (Lillemyr
2011, 212).
Gjennom leken og det sosiale sam-
spillet lærer barna at de kan bidra til
sammenhengen, og dernest plukker
de opp fra andre og utvikler tro på seg
selv og hva de kan klare, både når det
gjelder mestring av utfordringer og i
samspill med andre. Dermed utvikler
de ferdigheter og sosial kompetanse, noe
somi neste omgang styrker deres sosiale
motivasjon og interesse og engasjement
for tilsvarende utfordringer senere. Spe-
sielt legger dette et solid grunnlag for
læring. Slik sett er det for barn i barne-
hagen en nær sammenheng mellom
samspill og utfordringer i lek, utvikling
av selvoppfatning og selvstendighet, og
utvikling av sosial motivasjon. Dette vil
blant annet skape en solid beredskap for
deres læring i barnehagen og også danne
grunnlag for læringen senere i livet.
DEN INDREMOTIVASJONENS
POTENSIAL
Motivasjon er viktig, og spesielt da den
indremotivasjonen, den somer knyttet
til barnets selvoppfatning, tro på seg selv
og sin egen dyktighet. Det viser seg at
motivasjonen, spesielt den indre moti-
vasjonen, har stort breddepotensial, da
den både kan være av fysisk-motorisk,
kognitivt reflekterende og sosiokulturell
art. Det er hevdet av flere at den sosiale
motivasjonen er den aller mest grunn-
leggende, og dessuten den som utvikler
seg tidligst.
To somsærlig har understreket dette,
og som mener at den indre motivasjo-
nen også kan betraktes som den mest
første steg nr
4
|
2014
|
27