Background Image
Table of Contents Table of Contents
Previous Page  31 / 76 Next Page
Basic version Information
Show Menu
Previous Page 31 / 76 Next Page
Page Background

tet på området.» «Ledelsenkommer ofte

ind tilmødernemed enbeslutning under

armen.» «Væsentlige beslutninger er dog

gået uden omos, og politikker har været

drøftet, uden at man kunneændre på de

grundlæggende præmisser, men kun på

det rent formuleringsmæssige.» (Ander-

senmfl 2014, s. 21)

GJENKJENNBART?

Tendensene i analysen av AU er påfal-

lende gjenkjennbare for min egen del.

Ved dennyfusjonerte høgskolen hvor jeg

arbeider er sentralisering og standardi-

sering viktige ingredienser på veienmot

å bli et universitet. Det siste er en uttalt

ambisjon for ledelsen.

Det snakkes om «løse stener», det er

slikt somskal bort dersomdet ikke pas-

ser inn i en ny organisasjonsstruktur. På

denmåten er det generelt blitt dårligere

vilkår for etter- og videreutdanning for

førskole-/barnehagelærere og for sam-

arbeidsprosjekter mellom fagpersoner

ved høgskolen og barnehageansatte.

Senterne ved fakultetet, inkludert Bar-

nehagesenteret, har blittmer ellermin-

dre avviklet. Hva senternemåtte bety for

faglig vitalitet, samarbeidmed fagfeltet

og sikre eksterne finansieringskilder, ser

for oss ansatte ut til å spillemindre rolle

enn at de står i veien for en rendyrket

instituttstruktur.

Jeg har ikke tilsvarende første-

håndserfaringer når det gjelder bar-

nehagehverdagen, men de mange inn-

trykkene jeg har gjennom kjennskap til

temaet, tilsier at tendensene kan være

gjenkjennbare. I

Første steg

nr. 2/2012

skrev jeg omevalueringen av omorgani-

seringen av de kommunale barnehagene

i Tønsberg kommune (Pettersvold 2012).

Sentralisering og standardisering kan

tjene som dekkende karakteristikk for

prinsippene og hensikten med omleg-

gingen av 16 barnehager til seks virk-

somheter. Dette er ikke en unik omor-

ganisering, tvert imot.

I mange kommuner slås barnehager

sammen til felles virksomheter med

en virksomhetsledelse. Sentralisering

finner sted i form av å etablere store

enheter etter noe ulike modeller, men

med det til felles at faglig og administra-

tiv ledelse samles – ofte også i en fysisk

avstand til den daglige virksomheten.

Møtevirksomhet for personalet finner

sted på tvers av de lokale enhetene, slik

at alle har hørt «det samme».

Standardisering, basert på ideen om

at «one size fits all» brer også om seg. I

mitt daglige virke hører jeg ofte om fel-

lesmaler for årsplaner, likt utseende på

nettsida for kommunens barnehager, og

omat verktøy og pedagogiske program-

mer brukes som standardløsning på

høyst lokale utfordringer. Informasjo-

nen om at det forholder seg slik, følges

ofte av den anonyme formuleringen «det

er bestemt»; hvor og av hvem forblir et

åpent spørsmål. Det er sjelden jeg hører

at standardisering bringer noe godt

med seg, snarere beskrives forsøkene

primært som relativt naive. Troen på

at det å fremstå som like symboliserer

profesjonell kvalitet, omtales somover-

drevet og feilslått. I denne tankegangen

blir lokale variasjoner uønsket, fordi det

kan signalisere at tilfeldighetene råder.

Derfor skal særpreg skrelles bort.

Initiativ som følger av et faglig enga-

sjement blant ansatte i en barnehage kan

ikke uten videre settes ut i livet, av den

enkle grunn at standardiseringsprin-

sippet ikke tillater det. Det er dette som

ligger til grunn for at ansatte i barneha-

ger forteller om prosedyrer for å søke

ledelsen før de kan initiere et eksternt

samarbeid. Det kan tenkes initiativet

godkjennes, men primært skal de lete

etter den kunnskapen eller erfaringen de

søker internt i virksomheten. Det fortel-

lingene samlet vitner omer en reduksjon

i lokal autonomi, og at det har alvorlige

følger for vilkårene for arbeidet som

profesjonsutøver.

TREGODEGRUNNER

I arbeidslivet er det definitivtmest kor-

rekt å se fremover. Å gå veien om forti-

den kan lett forbindes med at man er

sentimental, nostalgisk eller litt sutrete.

Kritikk av egen arbeidsplass er kanskje

også utilbørlig. Det er derfor samlet sett

flere grunner til at jeg har skrevet om

denne tematikken med en motstand,

men jeg valgte å gjøre det likevel. Det er

minst tre grunner til det.

For det første har endringene jeg har

omtalt i spesielle og generelle vendinger

emosjonelle sider som påvirker hver-

dagen vår i svært stor grad, de kan ikke

overses.

For det andre fordi noens prestisje-

prosjekter er for kostbare; menneskelig

og bokstavelig talt. Tilfellet AU illustre-

rer en økonomi totalt ute av kontroll med

fatale konsekvenser.

For det tredje er det vesentlig å

påpeke den alvorlige tilstanden som

kan bli resultatet av at mulighetene for

medvirkning uteblir og retningenmistes

av syne og; som på AU hvor det sterke

engasjementet og eierskapet som tid-

ligere var karakteristisk for de to orga-

nisasjonene før sammenslåingen nå er

satt alvorlig på prøve. Med manglende

eierskap og engasjement forvitrer fun-

damentet for å gjøre en god jobb: faglig

integritet, arbeidsglede og mening.

REFERANSER

Andersen

, T.M., Andersen, L.B., Blom-Hansen, J.

Jakobsen, S.H. og Roepstorff, A.(2014). Hovedrap-

port. Ledelsesnærvær, inddragelse og administra-

tiv understøttelse. Den interne problemanalyse på

Aarhus Universitet. Århus: Aarhus Universi

tet

http://medarbejdere.au.dk/fileadmin/www. medarbejdere.au.dk/DFU/Proces_efter_9.marts/ Hovedrapport_endelig.pdf

Information

(2014). Nu er kaosse

t på Aarhus Universitet dokumenter

et. 13.juni

http://www. information.dk/500649

Jyllandsposten

(2014). AU-rapport: Afmagt og

frustration. 2.juni 2014 http://jyllands-posten.dk/aarhus/uddannelse/ ECE6776349/au-rapport-afmagt-og-frustration/

Pettersvold

, M.(2012). Kunnskap som bestilt.

Første steg 2/2012 s. 46-48

Politiken

(2014). Kriseramt universitet fyrer flere

hundrede. 22.februar 2014 http://politiken.dk/indland/ uddannelse/ECE2216007/ kriseramt-universitet-fyrer-flere-hundrede/

første steg nr

4

|

2014

|

31