Background Image
Table of Contents Table of Contents
Previous Page  33 / 76 Next Page
Basic version Information
Show Menu
Previous Page 33 / 76 Next Page
Page Background

hvordan perspektivene som styrings-

dokumentene synes å hente inspirasjon

fra, kan utfordre hverdagslige praksiser

som etterlater seg en emmen følelse av

diskriminering?

Hudfarge

og

rase

er

tilnærmede ikke-temaer i barnehagen,

og det skjer knapt noen tilnærming til

temaene fra politisk hold. Oppfatninger

av hudfarge og rase eksisterer imidlertid

i dagens norske samfunn, og de siver inn

i barnehagepraksiser på uklare måter

(Andersen, under arbeid). Poenget mitt

er at

det vi ser med

, vil gjøre oss blinde

for noe annet. Og det å skulle innskrenke

hva somer kvalitet, uansett omdet hand-

ler om omsorg eller likeverd, kan virke

mot sin hensikt.

Jegvil ogsåbidra i debattenomå

skape

potensialer

for etiske perspektiver i et

barnehagefaglig landskap. Hillevi Lenz

Taguchi (2010) skisserer to parallelle

strømninger i dagens internasjonale

barnehagelandskap; en som er opptatt

av å utvide rommet for kompleksitet og

forskjellighet, og en somforsøker å inn-

skrenkemuligheter for kompleksitet og

forskjellighet. I dette essayet plasserer

jegmeg i den førstnevnte strømningen. I

likhetmedLenz Taguchi er jeg inspirert

av Deleuze og Guattari i min interesse

for kompleksitet.

Hva de to i korthet tilbyr er en positiv

og affirmerende tenkning om en virke-

lighet som fungerer som et komplekst

selvregulerende system, somhele tiden

overgår seg selv.

Hvordan kan vi leve?

er spørsmålet i Deleuzes filosofi (May

2005). Formeg drar dette i en helt annen

retning enn de kreftene som forsøker å

utvikle teknikker for å sikre kvalitet i

norske barnehager (Dahlberg, Moss &

Pence 2007).

De nylig nevntemangfoldsperspekti-

vene somfrontes i styringsdokumenter,

er riktig nok ikke teknikker, men jeg

merker at jeg er redd for at de skal bli

til det. Kaurel, i sin kronikk om pålegg

om språkkartlegging i Oslo, etterlater

seg glimt av en logikk på politisk plan

der «integrering sikres ved at alle lærer

norsk – at å lære norsk er kvalitet – at

dette best kan oppnås gjennom bruk av

språkkartlegging – som igjen bygger på

bestemte forståelser av språk».

Det er også en begynnende omskriv-

ing av revolusjon jeg forsiktig forsøker

meg på i dette essayet. Ved å veve med

utgangspunkt i de tre nevnte trådene

eksperimenterer jeg med å skape en

annen forståelse av hva revolusjon for

kvalitet i barnehager kan være, og kan-

skje kan det bidra til å artikulere andre

revolusjonspraksiser

enn de som kan

knyttes til en ’det som virker-pedago-

gikk’ (Steinsholt, 2014). Praksiser som

tar utgangspunkt i et revolusjonsbegrep

der vi ikke alltid vet på forhånd hva som

vil skje, og der utøverne finner det pro-

duktivt «to take awalk on thewild side»

1

.

Å hengi seg til en revolusjonsprosess

uten en klar horisont, men somsamtidig

absolutt

vil

noe.

INTETNYTTORD I

BARNEHAGESAMMENHENG

Desisteårenehar jeggjentattegangerog i

ulike sammenhenger støtt på ordet revo-

lusjon. Like før lovfestet rett til barne-

hageplass for alle barn ble iverksatt,

skrev eksempelvis daværende leder og

nestlederiUtdanningsforbundetsbarne-

hageseksjon at det nærmest hadde vært

en revolusjon i barnehagesektoren de

siste årene (Bjerkestrand & Stensaker

2008). De refererer blant annet til økte

midler til sektoren fra politisk hold og en

kraftig økning av barnehageplasser. Det

er verdt å nevne at de i samme artikkel

peker på at det også framovermå satses

på barnehage, i form av å utdanne flere

barnehagelærere, og at de oppfordrer til

en mindre stille revolusjon i tiden som

kommer for at dette skal kunne skje.

I forbindelsemed valgkampen i 2009

uttrykte SV-leder og kunnskapsminister

Kristin Halvorsen at ‘barnehagerevo-

lusjonen fortsetter’, og at kvalitet og

faglig tilbud i barnehagen fortsatt skal

1 Jeg er her inspirert avNinni Sandvik sitt innlegg

på en workshop om forskningsmetodologi i tidlig

barndom 17.10.2014. Hennes innlegg hadde tittelen

«Malerier som diffraksjon».

CAMILLAELINEANDERSEN

(

Camilla.Andersen@hihm.no

) er førstelektor

ved Høgskolen i Hedmark og Ph.D.-student ved

Stockholms universitet (privat foto).

første steg nr

4

|

2014

|

33