ENKJEDEAVREVOLUSJONS-
PRAKSISERPÅGÅRALLEREDE
At barnehager hele tiden skal drive
endringsarbeid og strebe etter å prak-
tisere sitt samfunnsmandat på etiske
måter, er de fleste enig i. Ønsker om og
vilje til å skape en bedre hverdag for
barn og familier i barnehagen finnes
utvilsomt der ute allerede. KDs sat-
sing på kvalitet i barnehagen er derfor
ikke feil. Det jeg spør om er imidlertid:
hvilke endringer
kan skje i barnehager
om barnehagepolitikken informeres av
forskning som leter etter det vi allerede
vet? Forskning som er basert på
noen
forståelser av barn og barndom, og ikke
på det som
faktisk skjer
.
I praksis møter barnehagelærere
konstant på situasjoner der de må ta
valg som er mer politiske, filosofiske
og etiske enn de er tekniske (Dahlberg
et al. 2007). Jeg spør derfor også: Hva
slags hverdagspraksiser kan bli til om
barnehagepedagogikken overflommes
av tekniske strategier og indikatorer
som står i fare for å skape en praksis
som jakter på det normale barnet og
den normale barndommen ( jf. Pet-
tersvold & Østrem 2012)? Hva kan skje
om barnehageansatte skal arbeide ut
fra hva evidensbaserte og økonomiske
argumentasjoner for hva som virker?
Hva slags kvalitet kan det skape for de
287 200 barn som går i barnehage?
4
Hva denne forståelsen av revolu-
sjon også gjør med meg og mitt videre
engasjement for aktivisme, er å forstå
demange utbrudd somhar vært artiku-
lert i tidligere utgaver av
Første Steg
5
, i
faglitteratur, på blogger
6
og i aviser, og
det motstandsarbeidet som allerede
pågår blant flere somarbeidermed barn
4 Lokalisert på
https://ssb.no/utdanning/statistik- ker/barnehager(28.10.2014).
5 Flere av tekstene i tidligere Første Steg utfordrer
tenkning somsøker en «beste praksis» (eksempelvis
Andersen, Halmrast, Bergljot, Otterstad, &Sandvik,
2013; Juell & Solheim, 2014; Otterstad & Braathe,
2009; Steinsholt, 2014).
6 To eksempler er
www.nyecherrox.noog
www.lodgeladyblog.blogg.no.
i barnehager hver dag, som en kjede av
utbrudd fra det samme glødende «hot
spot». Det fårmeg til å se at det allerede
pågår en revolusjon i barnehagefeltet,
ikke fra politisk hold, men fra mange
andre hold; en prosess som bobler og
syder og som kommer til uttrykk med
ujevne mellomrom, på ulike steder og
på forskjellige måter, noe som også kan
skape endringer. Deleuze ogGuattari ga
aldri opp troen på at revolusjoner kunne
oppstå fra de minste politiske eksperi-
menter, fra mikropolitiske hendelser.
Med dette andre revolusjonsbegrepet
finner kanskje de som allerede viser
motstand mot tekniske løsninger for
kvalitet, en fornyet kraft til å fortsette
med det.
REFERANSER
Ahmed
, S. (2006). The nonperformativity
of antiracism. Meridians: Feminism, Race,
Transnationalism, 7(1), 104-126.
Andersen
, C. E. (under arbeid). Mot en mindre
profesjonalitet: «Rase», tidlig barndom og
sosiomaterielle blivelser. PhD. Universitetet i
Stockholm, Barn- och ungdomsvetenskapeliga
institutionen, Stockholm.
Andersen
, C. E., Halmrast, G. S., Bergljot,
Ø., Otterstad, A. M., & Sandvik, N. (2013).
Kortslutninger om barnehagebarns opplevelser og
erfaringer. Første Steg(2), 50-53.
Bjelkerud
, A. W. (2009). Kontroll, lines of flight
og «sosial kompetanse»: Rekonseptualiseringer
av «sosiale kompetanse» gjennom rhizomatiske
tilnærminger (Master i barnehagepedagogikk).
Høgskolen i Oslo, Oslo.
Bjerkestrand
, M., & Stensaker, A. P. (2008). En
stille revolusjon. Første Steg, 5(4), 34-35.
Dahlberg
, G., Moss, P., & Pence, A. (2007).
Beyond quality in early childhood education and
care: Languages of evaluation (2 utg.). Abingdon:
Routledge.
Deleuze
, G., &Guattari, F. (1994). What is
philosophy? (G. Burchell &H. Tomlinson, Trans.).
London: Verso (Opprinnelig utgitt somQu’est-ce
que la philosophie?, 1991).
Flydal
, E. F. (2009, 9. august). – Barnehage-
revolusjonen fortsetter!, Dagbladet. Lokalisert på
www.dagbladet.noJuell
, E., & Solheim, M. (2014). Verdier som
virker. Første Steg, 10(3), 44-45.
Kaurel
, J. (2014). Språkkartlegging i Prosjekt
Oslobarnehagen – om forsøk på styring av
pedagogisk praksis. Første Steg, 10(3), 46-51.
KD
. (2012–2013). Framtidens barnehage. (St.meld.
nr. 24 ). Oslo: Kunnskapsdepartementet Lokalisert
på
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/ regpubl/stmeld/2012-2013/meld-st-24-20122013. html?id=720200.
KD
. (2013). Lov om barnehager, LOV-2013-06-21-
99. Lokalisert på
http://lovdata.no/dokument/NL/ lov/2005-06-17-64.Lenz
Taguchi, H. (2010). Bortenfor skillet mellom
teori og praksis: En introduksjon til intra-aktiv
pedagogikk i barnehagefeltet (A. Sjøbu, Trans.
Norsk utgave utg.). Bergen: Fagbokforlaget.
May
, T. (2005). Gilles Deleuze: An introduction.
Cambridge: Cambridge University Press.
Nail
, T. (2012). Returning to revolution: Deleuze,
Guattari and Zapatismo. Edinburgh: Edinburgh
University Press.
Olsson
, L. M. (2009). Movement and
experimentation in young children’s learning:
Deleuze and Guattari in early childhood education.
London: Routledge.
Otterstad
, A. M., & Braathe, H. J. (2009).
Gjennomsyret av OECDs økonomiske mål. Første
Steg, 6(3), 16.
Pettersvold
, M., &Østrem, S. (2012). Mestrer,
mestrer ikke: Jakten på det normale barnet. Oslo:
Res Publica.
Rossholt
, N. (2012). Kroppens tilblivelse i
tid og rom: Analyser av materielle-diskursive
hendelser i barnehagen. PhD. NTNU, Norsk
senter for barneforskning. Lokalisert på
http:// ntnu.diva-portal.org/smash/get/diva2:573332/ FULLTEXT02.pdfSandvik
, N. (2013). Medvirkning og handlings-
kraft i småbarnspedagogiske praksiser: Horison-
talt fremforhandlet innflytelse. PhD. NTNU, Norsk
senter for barneforskning. Lokalisert på
http:// ntnu.diva-portal.org/smash/get/diva2:633213/ FULLTEXT02.pdfSemetsky
, I., &Masny, D. (Red.). (2013). Deleuze
and education. Edinburgh: Edinburgh University
Press.
Solheim
, M. (2010). Barnehagerevolusjon! Tidlig
læring for sosial utjevning: Kritiske lesninger
av smatidige barnehagepolitiske endringer.
(Master i barnehagepedagogikk). Høgskolen i
Oslo. Lokalisert på
https://oda.hio.no/jspui/bit-stream/10642/665/2/Solheim_Morten.pdf
Spindler
, F. (2013). Deleuze: Tänkande och
blivande. Göteborg: Glänta Produktion.
Steinsholt, K. (2014). Vitenskapen tenker ikke.
Første Steg, 10(3), 24-26.
første steg nr
4
|
2014
|
35