INGEBORGTVETERTHORESEN
(ingeborg.t.thoresen@hbv.no)er tidligere
førstelektor ved Høgskolen i Vestfold (privat foto).
hagen nå er underlagt (Telhaug 2005).
Tidligere ekspedisjonssjef i Kunn-
skapsdepartementet (KD) Ole Briseid,
som i en rekke år var Norges represen-
tant vedFNs organisasjon for undervis-
ning, vitenskap og kultur (UNESCO) i
Paris, redegjør for utdanningspolitiske
endringer i et intervju i Morgenbladet
våren 2014, og uttrykker: «Jeg har for-
undret meg over at ikke noe land har
kommet med opposisjon, at alle så til
de grader har latt OECD legge premis-
sene. Og jeg har forundret meg over det
samme her hjemme. Jeg hadde absolutt
forventet at noen av de politiske partiene
skulle protestere på at vesentlige sider
av utdanningen bare har blitt tatt over
av OECD».
3
Politikerne pushes også av arbeids-
livets organisasjoner med deres for-
skere
4
og av tenketanker (Fasting 2013).
Det er ikke som før, da politikerne satte
samfunnsbyggingen i fokus, riktignok
med et visst nytteperspektiv, men de
hadde også visjonen om borgernes og
barnas gode liv for øyet, med nasjonsbyg-
ging, demokratibestrebelser, solidaritet
og idealet «gagns menneske» som driv-
kraft og rasjonale.
nyheter/2014/08/instituttet-sensurerer-meg.html3 «Norsk skole er ute av kurs»
http://morgenbladet. no/samfunn/2014/norsk_skole_er_ute_av_kurs#.U_ RsgrE4UdUlest 22.04.2014
4 Professor Mari Rege på NHOs årskonfe-
ranse, 2014:
https://www.nho.no/arskonferanse/ Laeringslivet/Nyhetsarkiv/--Tidlig-laring-avgjor/TIDENS STYRINGSIDEOLOGI
Statens styringsideologi etter 1980-
årene, New PublicManagement, NPM,
synes også å undergrave de verdiene
som velferdsstaten skal fremme, både
velferdsstatens
begrunnelse o
g borge-
nes
motivasjon
for oppslutning omden:
sosial trygghet og fellesskapsverdier
som gjelder alle mennesker. Målet i
etterkrigstiden var «å bygge ut velferds-
staten forstått som en stat som hadde
solidaritetenmellomsamfunnsmedlem-
mene somsin fremste ledestjerne», sier
utdanningshistorikeren Alfred Oftedal
Telhaug i artikkelen
Norsk barnehage i
et historisk perspektiv
(Telhaug 2013:35).
Den hegemoniske tenkningen er nå
ledet av økonomisk rasjonalitet. Kon-
kurranse er virkemiddel. Staten tilbyr
tjenester og sikrer rettigheter. Dette
henger sammen med samfunnsendrin-
ger karakterisert blant annet ved begre-
pet
globalisering
. Grensene landene i
mellom har fått mindre betydning, og
samfunnetmøtermultikulturelle utfor-
dringer. Samtidig har kombinasjonen
med liberalisme skapt det som kalles
nyliberalisme
, der poenget er å styrke
den enkeltes rett, (valg)frihet og ansvar.
Fellesskapet er blitt svekket. Ifølge Tel-
haug bidro postmodernismens tanker
om at «sannheten er kontekstbundet
og i siste instans subjektiv» til «å for-
sterke de siste tiårs individualisme» (op.
cit.:48).
Endringen kom også med kritik-
ken av en voksende velferdsstat, som,
ifølge kritikerne, både fratok individet
ansvar, og dessuten ble så omfattende
og tyngende på budsjettene at offentlig
sektor måtte moderniseres, det vil si
effektiviseres. Verdier og logikker som
måtte ha vært rådende, underordnes nå
den nye styringsideologien. For å drive
igjennom mål om effektiv styring, er
konkurranse blitt et hoveddogme. Både
barnehage, skole og pedagogikk influeres
dermed av en teknologisk, instrumentell
tenkemåte.
LEDELSEMOT
DEMOKRATIPROSESSER
Styringsideologien, som tilsynelat-
ende delegerer ansvar, har
ledelse
som
en sentral idé i et hierarkisk system.
Medbestemmelse og innflytelse gjen-
nom demokratiske prosesser svekkes,
fagforeningenes innflytelseminimeres.
Styringenmerkes blant annet gjennom
krav om rapportering. Nye oppgaver
vokser som følge av dokumentasjon og
kontroll, og med det bibeholdes et stort
byråkrati.Mange sektorer kjenner tryk-
ket fra NPM.
Noen tar til motmæle. For samtidig
som styringsideologien er innført, på-
legges sektorene stadig flere oppgaver
uten at rammene utvides. Mon ikke
sommerens og høstens lærerstreik var
et uttrykk for en motstand basert på
erfaringene med NPM?
Barnehagen er en sentral velferds-
institusjon. Barnehagesektoren har
gjennomgått store strukturelle endring-
ermed en eksplosiv vekst, fra selektiv til
universell deltakelse, også for deminste
barna, og ved at dagen i barnehagen er
blitt lengre og lengre. Endringene er en
frukt av strukturelle endringer i sam-
funnet, som kvinnenes selvfølgelige
deltakelse i arbeid utenfor hjemmet og
samfunnets verdsetting av produksjon
i forhold til reproduksjon.
UTJEVNERSOSIALE
FORSKJELLER?
Barnehagens begrunnelse endres. Det
viser politiske utsagn blant annet av
Kristin Halvorsen,
5
gjengitt i Simen
Tveitereids bok
Hva skal vi med barn?
:
5 Hun var finansminister og Kunnskapsminister
i Stoltenberg-regjeringen (2005-2013)
første steg nr
4
|
2014
|
37